Anorektisk juleribbe

Helene har hatt anoreksi så lenge, at hun har kommet ut av tellingen. Hun vil med dette innlegget, fortelle om noen av de alvorlige konsekvensene av noe som hun har brukt som overlevelsesstrategi, kan føre med seg. 

De hilser på meg, og tar for gitt hvem som er pasienten. Er det så synlig, tenker jeg og drar boblejakka godt rundt meg. Kanskje er jeg litt tjukkere da, med dun frå ei gås inni svart stoff, sydd som ei vid kåpe. 

Det er harde stoffer, dette minimale livet. Dette som slanker meg og gjør meg svak mens jeg er sterk og har bein i nesa og overalt ellers. Tror jeg. Jeg tror oppriktig jeg er stor nok, sterk nok, at ingenting kan knekke meg.

 En anorektisk kropp. Foto: theodysseyonline.com – The darkness of an eating disorder
Det er bentetthetsmåling

Jeg ligger i en scanner. De spør meg hva jeg veier, de spør meg hvor høy jeg er, de spør meg om det går greit å ha noe mellom føttene der jeg ligger. Det går helt fint. Jeg er helt fin, tenker jeg mens scanneren svaier over kroppen min.

Vi er på ortopedisk og jeg tenker på mamma. Det er så tøft i desember, det å ikke være frisk nok til en vanlig julemiddag, mammas berlinerkranser eller pappas ribbe. Jeg tenker på ribbe men blir ikke flesk, bare ribbein og resten av skjelettet og innestengt på psykiatrisk sykehus.

Anorektisk

De som ser på bildene på ortopedisk, ser på meg med et bekymret og trist fjes. Jeg synes det er vanskelig å lese ansikt, men denne gangen var det så åpenbart at det destruktive og anorektiske i meg fikk en god beskjed.

De sier: Du er dessverre alvorlig beinskjør. Dette er ekstremt, kommer også fram i sin magiske ordlyd. Vi snakker litt og sier god jul. Jeg undrer meg over hvordan vi lar frasene strø om seg som grus på vinterisen. Drar de hjem til julematen sin nå?

P.S Jeg trenger kanskje brodder til jul.


Les også: Anoreksi: – Når mat blir til en fiende

Jeg heter Helene, er 33 år, skriver og fotograferer – alt fra sykehuset der jeg er innlagt. Jeg skriver meg inn til det norske samfunn, med Asperger syndrom og psykiatriske tilleggsvansker. Til vanlig finner du meg på aspergerinformator.com, men jeg er gjest hos psykmagasinet. Jeg har en stemme du kan få lese. lytte til, snakke med. Med teknologien kan vi være og stå sammen.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no