Viktig å være åpen med barna om psykisk sykdom

Jeg har akkurat sendt alle ut av huset og funnet meg til rette i sofaen med minstemann.

Jeg skrur på tv og God morgen Norge, akkurat i tide til å få med meg innslaget som omhandler det å være åpen ovenfor barn om foreldres psykiske sykdom.

Av egen erfaring vet jeg at dette er et utrolig vanskelig tema. Når skal man prate med dem og ikke minst hvordan?

Barna og de små tingene i livet er med på å holde motivasjonen oppe

Skylder dem en forklaring

Jeg har jo barn i ulike aldre og det har vært viktig for meg å snakke med dem både tilpasset alderen de er i og personligheten deres. Jeg kan for eksempel prate friere og på en annen måte med jenta mi på 14 enn gutten på 6, naturlig nok. Jeg tror det er viktig å snakke i enkle ord og vendinger, barn har oftere et mer avslappet forhold til slike ting enn voksne.

De er dessuten mestere i å fange opp sinnsstemninger og at vi oppfører oss litt annerledes enn vanlig, så jeg synes nesten vi skylder de en forklaring. Det handler tross alt om gjensidig respekt.

Jeg ønsker å være et forbilde for barna mine. I den forstand at jeg vil vise dem at det fint går an å leve godt til tross for diagnosene. Jeg er ikke angsten, men den er en del av meg. Jeg har etter hvert også lært meg veldig gode teknikker for å håndtere angsten, så det er jeg som kontrollerer sykdommen i langt større grad enn den styrer meg.

Det er mulig

Knallhard jobbing og en intens egeninnsats over de siste årene,  gjør at jeg nå idag lever et vanvittig mye bedre liv enn hva jeg gjorde i 2013. Året hvor jeg ikke bare møtte veggen, men løp tvers igjennom den. Det er en befrielse å vite at det harde arbeidet har virket.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette: Men det er mulig å få et bedre liv igjen. Et annerledes liv enn før sykdommen kanskje, men like fullt et godt og fullverdig liv.

Jeg har valgt å bruke all min energi på mine nærmeste. Fokuset har vært på å være der for barna mine og familien vår. De som står meg nærmest og fortjener å ha den beste versjonen av meg. Det inkluderer åpenhet, men samtidig at ikke angsten skal være det som står i fokus.

Det handler om de små tingene. Som for eksempel å lese en bok under pleddet mens de små sitter trygt og godt i armkroken. Det kan være å reise på fjelltur og oppleve gleden og forundringen når barna skal utforske og lære om den verdenen vi lever i.

Å samles rundt bålpanne for å grille pølser og pinnebrød mens vi snakker om alt mellom himmel og jord, eller bare er sammen i stillhet. De største tingene i livet, ligger for meg i alle de små øyeblikkene. Jeg elsker å være mamma og det er barna som gir meg kraften og styrken til å alltid jobbe litt hardere for å bli enda bedre. Jeg tror vi har funnet en god balansegang.

Viktig å komme tabuer til livs

Jeg håper bare jeg kan inspirere andre til åpenhet også. Bare da kan vi virkelig komme alle tabuer til livs. For meg har ihvertfall åpenheten vært en stor del av veien mot å bli bedre.


Jeg jobber med et innlegg hvor jeg vil prøve å samle en del av de tipsene og teknikkene jeg har benyttet meg av. Dette vil forhåpentligvis være til hjelp for flere.

Så følg med!

Jeg er ei friluftsinteressert jente på 33 år som bruker mye tid ute både på ski, jakt, fiske, fjellturer osv.

Jeg har i flere år slitt med angst, panikkangst og tidvis depresjoner i
tillegg til mulig ptsd. Jeg går til behandling og bruker i tillegg skrivingen og naturen som terapi. Mye bedre nå enn på mitt verste og ønsker å dele mine erfaringer for å bryte ned tabuer rundt psykisk helse. Kanskje det at jeg deler kan hjelpe andre.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp