Bekjennelser fra en Psykisk syk mamma – Helt ærlig!

Å være mamma; Helt ærlig. En tåre for ærlighet i dag. Helt ærlig? Jeg er så trøtt. Vil bare være helt for meg selv, sitte med ansiktet oppe i PC’en, bare meg, dele masse bilder og tekst. Ingen unger.

Det er en vond følelse, en mamma som ikke orker barna sine. Slik har jeg det ofte, og jeg synes det er utrolig trist. Barna mine har ikke en mamma som er der 100%.

Noen mødre tar seg sammen; «jeg har gjort alt jeg kan for å være der for barnet mitt, selv om jeg egentlig ikke har orket det». Der er ikke jeg. Jeg er glad i dem, elsker dem veldig, men noen dager orker jeg ikke. Jeg orker ikke barna mine, mannen min, eller meg selv.

Ønsker å få masse ros fordi jeg tørr å fortelle dette, fortelle om det å være en psykisk syk mamma. Ja, helt ærlig, få mange kommentarer, bare jeg. Bare Guro. Desperat nesten.

Mamma i mørket. Illustrasjon: Alex Boyd on Unsplash
Vær ærlig med meg

Vær helt ærlig: høres dette egoistisk ut? Jeg synes egentlig det, men jeg tror de fleste av oss har det slik, skal vi være helt ærlige med oss selv. Vi skriker alle etter anerkjennelse, vi ønsker alle å bli sett opp til, være et forbilde. Jeg kan late som at jeg er et individ som gjør akkurat hva jeg vil, bare fordi jeg vil, men da juger jeg, og jeg hater å juge, pynte på den bitre sannheten. Jeg klarer ikke, da får jeg dårlig samvittighet.

Ærlig!

Føler meg crap, dritt, liten, usikker, dårlig selvbilde, nervøs, tung, tom, dårlig mamma, dårlig menneske. Jeg tenker for det meste bare på meg selv, tror jeg da, også barna mine, når jeg orker. Det er bra at de har andre mennesker som kan gi dem kjærlighet og omsorg når jeg ikke kan, jeg er glad på deres vegne, selv om jeg ikke liker at det er slik.

Psykisk syk mamma- helt ærlig. Illustrasjon: Jordan Whitt on Unsplash
En psykisk syk mamma, med to forskjellige tanker

Jeg sitter her og ammer, «når er hun ferdig?» undrer jeg, jeg vil bare fortsette med dette innlegget. Uff, jeg er jo glad i deg barnet mitt, mamma er bare ikke helt frisk. Du koser deg her du ligger i armene min, to tanker fyker gjennom hodet «jeg er så sliten, er du snart ferdig, kanskje sover du litt også etter pupp, jeg håper det», den andre «du er den vakreste jenta som finnes, du er så skjønn her du ligger i armene mine, trygg, god og mett.»

Stirrer ut, det snør i dag. Yes? Vet ikke, helt ærlig så tror jeg at snøen forsvinner igjen, det blir bare grått og trist.

Det kommer ikke til å være snø på juleaften i år heller.

Sånn helt ærlig.


Les også: Psykisk syk og mamma

Aktuelle lenker:

KK.noMamma er syk i følelsene sine

Dette innlegget er skrevet av Guro Edvardsen, som er 24 år. Guro havnet i en veldig dyp fødselsdepresjon etter at hun fødte gutten sin for 1.5 år siden. Hun gikk inn i en form for psykose og ønsket ikke å leve lenger. Hun kom seg igjennom den verste tiden med god hjelp fra familie og helsevesenet og er mye bedre i dag. Men trenger daglig hjelp og avlastning. Guro ønsker å dele sin erfaring med andre mødre, pårørende og de som er nysgjerrige på hvordan en fødselsdepresjon kan oppleves, hvordan man lever med det i hverdagen og hennes reise mot å bli frisk.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no