– Det handler ikke om å dø egentlig, bare om å slutte å leve.

Jeg vil bare avklare for alle, at når noen uttrykker et ønske om å avslutte sitt liv, bør man ikke bare ta det som et rop om hjelp. Ta ALLE på alvor, for det dør altfor mange mennesker hver dag på grunn av selvmord.

Oppmerksomheten kan jeg (og andre) få på mange andre måter enn å skade oss selv. Det handler ikke om å få folk til å syns synd på en.  Det handler ofte om ren desperasjon for å avslutte den indre smerten du bærer på (tilsynelatende konstant). Noen ganger handler det ikke om å dø egentlig, bare å slutte å leve.

 

suicide_speak_reach
Foto: wellsphere.com
Mitt siste selvmordsforsøk var en impuls

Jeg hadde gjort meg klar til å gå ut. Samboen min var ikke hjemme. Jeg var hypoman på dette tidspunktet og jeg husker ikke nøyaktig hva det var som gjorde at det svingte. Venninnen jeg skulle gå ut med svarte ikke på telefon, jeg hørte en destruktiv sang og ble sint på noen på Facebook.

I min hypomane tilstand ble jeg raskt veldig sint og bestemte meg for at det var nok. Jeg hadde drukket to øl, og jeg tog frem whiskyen. Jeg skrev brevet, som ikke var følsomt i det hele tatt. Jeg skrev en statusoppdatering på Facebook som var en slags «farvel», og deretter skrev jeg en tekstmelding til en venn, som da reagerte.

De fant meg i en ganske god stemning, mens ALLE pillene jeg hadde hjemme lå foran meg. Jeg nektet å gå med ambulanse temaet. De nektet å gå. Til slutt ga jeg opp. Jeg innså at jeg ikke ville tilbringe natten hjemme, tross at impulsen til å ta livet mitt var borte. Turen bar deretter ned til Legevakta. Legen som tok meg imot ba meg om å skrive meg inn på akuttposten frivillig (jeg hadde egentlig ikke noen valg). Minutter senere jeg hadde blå klær på meg.

Ikke et rop om hjelp

Jeg ønsker ikke å dø. Det var ren impuls. Og det er impulsen som er livsfarlig. Jeg hadde sannsynligvis ikke vært her nå, eller skrevet dette innlegget hvis ikke det var for to av mine venner og ambulansepersonell.

Selvmord er ikke et rop om hjelp, det er russisk rulett. En dag treffer du rett. Ikke la noen prøve å ta livet sitt en, to, tre eller flere ganger uten å bryte inn. Statistikken lyver ikke. De som prøver å ta livet sitt, lykkes til slutt dersom ingen griper inn.

Jeg ønsker å være anonym og skriver derfor under pseudonymet Luna. Jeg fikk diagnosen bipolar lidelse type 1 våren 2012. Skriving har blitt min personlig terapi.Jeg startet derfor å blogge. Jeg ønsker å skape mer åpenhet rundt psykisk helse, og håper at min historie og innlegg kan bidra til å hjelpe andre i samme situasjon.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no