En jente sitter på bussen

En jente sitter på bussen. Ingen kan se det, men hun er døden nær. Hjertet hennes banker. Det banker hardere og hardere for hvert slag. Det er smertefullt, men ingen kan se det.

7248213668_ff05d16ba8_o
Foto «On the bus» by Mislav Marohnić via Flickr

Hun får pustevansker. Pusten kommer ute av kontroll. Hun får ikke pusten ned i lungene, den holder seg bare oppe i halsen. Men ingen kan se det.

Hun skjelver, men skjuler hendene inni jakka så ingen kan se det.
Alle lyder blir høye. De blir uutholdelige. Når dørene åpnes, når bussen bremser, når menneskene på bussen prater. Men de fortsetter å prate, for ingen kan se det.

Jenta har lyst til å løpe av bussen. Løpe av bussen å hyle. Men hun kan ikke. Hun skal til byen. Da må hun ta enda en buss. Så hun fortsetter å sitte på bussen. Hun vil av. Men ingen kan se det.

En jente sitter på bussen. Hun har angst, men ingen kan se det.

Mitt navn er Sandra Gundersen. Jeg er 26 år, og er oppvokst i Trondheim. Jeg har slitt med psykiske plager så å si hele livet, men da jeg var 18 ble jeg veldig syk. Jeg har nå karret meg opp på bena igjen, og lever et godt liv. Jeg har blogget om mitt liv og min psykiske helse i mange år, men har nå gått over til å holde foredrag om min historie og mine erfaringer.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no