Er tårer et tegn på svakhet?

Det finnes ikke noe verre enn å være sårbar, enda verre er det når tårene i tider og utider pipler frem. Det å vise følelser, det å vise deg selv som sårbar er både skremmende og det kan på mange måter føles svakt.

Det kan også føles som at du ved å gråte tar bort et beskyttende skjold. Men er virkelig gråt et tegn på svakhet?Jeg har inntyrkk av at det ofte anses som en svakhet å ta til tårer. Riktignok ikke når du for eksempel gråter i en begravelse, eller når andre vonde ting har skjedd. Ting hvor du åpenbart burde gråte. Men når du begynner å gråte av ingenting, eller når du begynner å gråte under en samtale hvor noe sårt blir tatt opp, noe personlig, så er du plutselig overfølsom. Eller du er en som tyr lett til tårene. Noe som blir omtalt i negativ forstand.

Men er det ikke litt feil at det kun er sosialt akseptert å gråte når noen dør? Kanskje det bare er meg som sitter med dette inntrykket eller er for streng med meg selv. Men jeg føler i alle fall at det å ty til tårer ofte sees på som et svakhetstegn. På at du ikke er psykisk sterk.

Tabu å vise følelser

Når du over lengre tid har levd under press, eller på andre måter har hatt det tøft, så er tårer et sunnhetstegn, et tegn på at du er menneske, og et tegn på at du faktisk lenge har vært under press. Det kan virke som at vi mennesker har en slags forvrengt forsvarsmekanisme i oss. En forsvarsmekanisme som utad skal vise styrke og kontroll. En likning hvor svakhet passer svært dårlig inn. Tårer er liksom det stikk motsatte av kontroll og styrke. For det å vise følelser, det er fortsatt tabu. Mange anser enda dette som en svakhet – For man må jo bare ta seg sammen.

Vi har et behov for å gjemme følelsene våre og å unngå ukomfortable situasjoner, men denne unngåelsen gjør ikke ting bedre. Den undergraver dine egne og andres problemer. Den er med på å skape et tabu om at den mest naturlige ting i verden som følelser, er noe man skal skamme seg over. Derfor er det så viktig å snu dette.

Så får jeg vel gå frem som et «godt eksempel» å vise mine tårer da….

Begynne med barna våre

Lær barna at alle følelser er lov. Det skal ikke være flaut å gråte. Det skal være lov til å ha en dårlig dag. Prat med dem om følelsene sine og prat med dem om dine følelser også. Vi voksne har en tendens til å skulle skjule alt for barna. Man skal kun gå rundt som ei stor sol, for å skåne dem. Noe som i mine øyner er å gjøre barna en bjørnetjeneste. For livet er ikke en dans på røde roser, uten negative og vonde følelser. Følelser som vi alle har.

Så må vi voksne også bli flinkere til å prate om følelser med hverandre. Det er faktisk lov til å si «Hey, jeg har det egentlig ikke så greit for tiden.» Fremfor den vanlige løgnen om hvor fint og flott alt er, når noen spør. Hvorfor skal det være så vanskelig? Selv har jeg store problemer med dette. Jeg sier alltid at det går bra, når noen spør hvordan jeg har det. Selv når de rundt tydelig kan se at ting ikke er bra, så pakker jeg det inn. For jeg skal liksom ikke være sårbar. Jeg skal ikke vise tårene mine. Hvorfor?

De aller færreste av oss er helt strippet for følelser

Det bunner til syvende og sist ut i holdninger vi som samfunn har. For ikke å snakke om hvordan man forholder seg til hverandre som medmennesker. Vi skal liksom ikke «blande» oss inn i andres anliggende. Man skal være høflig, og smile pent, gjerne hilse også, når man møter på hverandre. Utover det skal vi låse og lukke alt annet inne.

Det gir jo egentlig ikke mening. For til syvende og sist så er vi alle sammen mennesker. Bygget opp av de samme mekanismene og cellene. Det er helt klart individuelle forskjeller. Noen føler også mer, enn andre. Men de aller færreste av oss er helt strippet for følelser. Så hvorfor det da skal være så vanskelig å vise disse på godt og vondt, det er meg en gåte.

Tårer er ikke et tegn på svakhet. Snarer tvert i mot. Tårer er et bevis på at du er sterk nok til å vise deg fra din mest sårbare side. Jeg beundrer mennesker som klarer å slippe tårene løs, når tårene trenger og slippes løs. Det er rett og slett kjempetøft!


Les også: Svarer du ærlig når noen spør hvordan du har det?

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp