Viktig å bryte med fordommer mot psykisk sykdom

De som ikke selv har opplevd psykiske lidelser på kroppen har forståelig nok vanskelig for å fatte hva det innebærer. Likevel er det viktig å ikke vise fordommer i forhold til psykisk sykdom.

Visste du at 20-30% av oss på et eller annet tidspunkt i livet vil oppleve depresjon og eller angst? Dette er de to vanligste psykiske helseplagene.

Til tross for at en stor andel av verdens befolkning er rammet av en eller annen form for psykisk sykdom så er det fortsatt lite forståelse rundt det å slite psykisk. I tillegg er det fortsatt veldig tabu å snakke om. Derfor er det viktig at vi prater om disse tingene.

Prøv å forstå

For å forstå hvordan det er å slite psykisk, så må du nesten ha vært der selv. Det er stort sett veldig vanskelig å forstå noe man selv ikke har vært gjennom, eller opplevd på nært hold. Psykisk sykdom er en langvarig sykdom, og til tider kronisk og eller uhelbredelig. Mennesker som sliter med langvarige psykiske lidelser, og alvorlige psykiske lidelser vil derfor ikke bli bedre med det første, noe som er viktig å aksepetere.

Det skjer ikke sjeldent at et menneske later til å forstå, eller at de tror at de forstår, men etter en stund blir de lei av å forstå da de ser lite eller ingen endring i den psykes tilværelse. De aller fleste som sliter psykisk har jo som mål å bli friske og å fungere normalt igjen. Men det er viktig og ikke glemme at alle er ulike og jobber seg gjennom sine ting i ulikt tempo.

Foto: Adriane Munro/flickr Tenk deg å gå med brukne ben konstant. Ikke særlig godt og du blir i stor grad funksjonshemmet.
Tankekors

Tenk deg at du har brukket bene ditt. Dette gjør akutt vondt, som deretter går over i en mildere, men vedvarende smerte. Du blir hemmet. Du fungerer ikke optimalt og trenger hjelp og tilrettelegging for å kunne gjøre daglidagse gjøremål. Med tiden vil benet gro og du blir helt frisk. Lengden på rehabiliteringen kommer selvsagt an på bruddets alvorlighetsgrad. Men til slutt så vil du mest sannsynlig ble helt fin igjen.

Slik er det også med psykisk sykdom. Forskjellen er bare at du ikke fysisk kan se lidelsen. En annen forskjell er at rehabiliteringstiden kan være mye lenger. Eller den vil pågå ut livet.

Å være psykisk syk er dermed som å konstant gå med et brukket ben.

«Ta deg sammen»

Selv har jeg ofte møtt på lite forståelse og spørrende blikk når det kommer til en rekke situasjoner i mitt liv.

Da jeg gikk på videregående skulket jeg skolen mye og til slutt droppet jeg ut. Kommentarene haglet etter meg en etter en om hvor dum jeg var som kunne finne på å slutte skolen.

Det de ikke forsto var at det lå viktige og alvorlige årsaker bak denne beslutningen. Årsaker som jeg litt, etter litt avslørte, men som likevel møtte stor motgang fra mennesker som ikke klarte å forstå, eller sette seg inn i den situasjonen jeg var i.


-Du får alt servert på et sølvfat du!


Etter en periode så fikk jeg tilrettelagt en del ting slik at jeg kunne prøve meg på nytt. Dette falt heller ikke i god jord hos alle Det endte derfor opp med at mange mente at jeg fikk servert alt på et sølvfat fordi jeg fikk tilrettelagt ting.

Jeg forstår at det er frustrerende å føle at du selv jobber kjempehardt for noe og dermed se at andre «får» de samme mulighetene tilrettelagt for seg. For i deres øyne så trodde de jo at skulkingen og skoleslutten kun dreide seg om slapphet og manglende vilje til å gjøre noe.

Mange klarer ikke å forstå at det ligger mye bak når en person ikke går på skole, ikke jobber eller gjør noe annet fornuftig. Men det handler i mange tilfeller ikke om manglende vilje, om tiltaksløshet og slapphet. Det handler om en indre kamp som ingen kan se. Derfor er det viktig å ikke være for kjapt ute med pekefingeren.

1 av 3 16-åringer har en gang i livet hatt symptomer som oppfyller kriteriene for psykiatriske diagnoser (bufdir.no – statistikk og analyse) Det er ofte ikke synlig, og personen som sliter kan fremstå som frisk og glad. Derfor er det viktig å kunne se bak fasaden!
Se bak fasaden

Når det gjelder psykisk sykdom så vil man til slutt ofte bli sett på som en frisk oppegående person. Dette fordi mange ikke evner å se de underliggende tingene, de som innvendig fører til at den psyke ikke klarer å fungere.

Hvis du som frisk påstår at den psyke er slapp, eller ikke gidder å gjøre dagligdagse ting som å ta buss, jobbe, gå på skole osv. Så er du med på å undergrave denne personen, og dens behov for å få forståelse. Noe som igjen gjør det enda vanskeligere å komme tilbake til samfunnet igjen.

Når jeg er langt oppe så får jeg ofte mange planer og ideer, ikke minst mange utfordrende innfall som krever at jeg er både utadvent og sosial. Dette er toppene mine, og som vanlige folk, så har også jeg opp og nedturer. Mine er bare litt kraftigere, litt hyppigere og setter meg såpass ut av spill at jeg ikke klarer å fungere normalt.


Ingen andre enn deg selv kjenner din egen kropp. Du må ta pause når du føler at kroppen trenger den, hvis ikke kommer du til å slite deg ut og ting kan bli enda verre.


Denne uforutsigbarheten gjør at jeg føler at jeg taper uansett hvor jeg er. Folk overvurderer ofte mine evner ut i fra oppturene, og dermed klarer de ikke å se hvor tøft det er på nedturene. Derfor blir det ofte slengt tilbake i fleisen min når jeg går fra topp til bunn.

«Du er jo så oppegående, så frisk, så flink…Er det ikke bare å fortsette med det?»

«Du var jo nylig så oppegående, så frisk, så flink….Kan du ikke bare fortsette med det. Tenk positivt og ikke legg deg ned!»

Med andre ord: Hvis jeg fremstår som oppegående og frisk så vil ikke folk tro at jeg er syk. Hvis jeg framstår som svak, negativ og klagete så er jeg bare en person som gir opp.

Dette fører til et stort dilemma: For hva skal jeg da gjøre?

Jo, jeg må gjøre det som er best for meg. Jeg må kjenne på meg selv og min fysiske og psykiske helse. Jeg må ta utgangspunkt i mine forutsetninger, og fortsette å være oppegående og aktiv når jeg makter det. Videre så må jeg ta det med ro når kroppen til slutt sier stopp. Hvis ikke jeg gjør dette, så kan jeg ende opp med en real smell som vil føre meg enda lenger ned i dypet av dysfunksjonalitet og irrasjonelle, negative og vonde følelser og tanker.

Vondt å ikke bli forstått

Kampen om å bli frisk blir selvsagt mye vanskeligere når man hele tiden møter motstand fra personer som ikke forstår. Eller som rett og slett ikke vil forstå. Det er vondt når man møter motstand fra samfunnet generelt og når man vet at man blir sett ned på når man ikke fungerer som normalt, uten å ha fysisk synlige årsaker til denne funksjonshemningen.

Dette gjør kampen mye tøffere. Men husk at det aller viktigste er at du tar tingene i ditt tempo slik at du faktisk kan bli frisk igjen. Underveis så kan du og jeg og alle andre som forstår og som ønsker å forstå, gi tydelig beskjed om hvordan det faktisk er å ha psykiske problemer. Vi kan veilede og guide hverandre gjennom mer åpenhet.

For psykisk syke er hver dag allerede en evig kamp. En kamp om overlevelse og strategier om hvordan de skal takle en dag om gangen. Ofte er det en kamp i seg selv og bare samle sammen nok energi til å stå opp av sengen. I stedet for å dømme, så strekk ut en hjelpende hånd. Vis at du godtar situasjonen deres og aksepterer at de trenger tid til å komme seg på bena igjen.

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

One thought on “Viktig å bryte med fordommer mot psykisk sykdom

Legg igjen en kommentar

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no