Forebygge psykiske problemer hos barn- og unge

For å oppdage og/eller forebygge psykiske problemer hos barn- og unge, så er kunnskap viktig. Kunnskap til de som daglig omgås disse barna. Dette er blant annet noe vi har behov for, og som er viktig i barnehage og skole.

Psykologi burde være et utpreget fag i lærer- og barnehage utdanningen. Det er kjempeviktig at lærere og ansatte i barnehager vet hvordan man skal håndtere, samt jobbe med barn med ulike diagnoser. Det er også kjempeviktig at de har kompetanse til å se tegn og symptomer på at noe ikke er som det skal.

Den basiskunnskapen de får på området tenker jeg at er for snevert i dag og at det er behov for at mennesker i disse yrkene får en dypere innføring i forhold til psykologi og barnas psykiske helse.

Hovedansvaret ligger selvsagt på foreldrene og det er til syvende og sist de som skal sørge for at barna deres har det bra. Likevel så tilbringes veldig mye av livet i barnehage- og skolen. Til sammen blir det veldig mange timer om dagen, i uka og i året som foreldrene ikke får tilbragt sammen med sine barn.

I tillegg så er det ikke heller alltid barna snakker eller viser tydelige tegn hjemme, tegn som kanskje kommer tydeligere frem i for eksempel skolen. Da er vi som samfunn avhengig av å ha gode lærere som har kunnskap om disse tingene.

Tankene som kommer frem i en skolestil kan være et rop om hjelp, en måte å si at ting ikke er så greit. Illustrasjon: graphicstock

Innholdet i skolestilene kan være indikasjon på at elever sliter

Jeg kom over en gammel skolestil jeg har skrevet – og mens jeg leste, så begynte jeg å tenke på disse tingene. Jeg undrer meg over hvorfor aldri en lærer tok meg til side for å spør hvordan jeg hadde det. Hadde det vært med denne ene stilen, så hadde det enda vært en ting. Men de fleste stiloppgavene jeg leverte bar preg av dystre og negative tanker. Et mønster som læreren burde reagert på og gjort noe med, tenker jeg.

Jeg sier på ingen måte at jeg ville hatt det bedre i dag, om læreren hadde tatt tak i dette. Eller at læreren er skyld i at jeg i dag sliter. Men kanskje det kunne bedret situasjonen min. Kanskje jeg hadde fått hjelp tidligere til å bearbeide de vonde tankene og følelsene mine, eller jeg ville bare fått en følelse av at noen så meg. Det i seg selv er kjempeviktig i en så sårbar tid som vi jo er i, som pubertale tenåringer.

Forebygge psykiske problemer hos barn- og unge

Det jeg dermed vil frem til med dette er: Lærere, barnehagetanter- og onkler, samt andre som jobber med barn og unge – noe så «enkelt» som en skolestil, kan være et alvorlig rop om hjelp fra et sårbart barn. Finnes det en liten mistanke eller antydninger til at noe ikke er ok, så snakk med barnet eller ungdommen om dine bekymringer og observasjoner.

Kanskje var det bare en stil – en fortelling, og da er jo det fint. Men det kan også ligge mer bak, noe dyptliggende, noe vondt som trenger å bli tatt tak i. Kanskje kan dette være med på å forebygge langvarige og alvorlige psykiske lidelser.

Her er skolestilen jeg skrev som fjortenåring:

«Bak skyene skinner alltid sola, eller?»

Ensom? Hvorfor? Hvorfor skal livet være så vanskelig? Hver dag er en ny utfordring, med nye problemer og nye bekymringer. Eller for noen bare nye gleder og moro. Hvorfor skal det være så forskjell på alle? Kan ikke alle bare ha det greit? For meg er livet ei suppe, ei suppe som jeg ikke kan gjøre noe med.

Hver morgen når jeg våkner, vil jeg bare sove igjen og hver kveld er det et evig problem for og få sove. Hvorfor? Folk sier til meg: «Under en mørk sky, skinner alltid sola.» Er dette sant? Gjør den virkelig det? Kanskje for noen, men ikke for meg. Nei, jeg tror at jeg er dømt til å leve i evig redsel, evig savn og for evig ha det vondt.

Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil vokse opp og leve livet godt mens jeg vokser. Jeg vil få et fint hjem, med god utdanning og en dag gifte meg med drømmemannen. Men der har vi også et problem, i hvert fall i mitt tilfelle, som vanlig.

Kjærlighet, hva er kjærlighet? 

Man blir sammen med noen, vi har det greit i noen uker kanskje måneder, så går alt nedover. Man begynner å krangle, man treffes ikke lenger og til slutt er det ikke mer. Så sitter man igjen der helt alene med kjærlighetssorg. Er det, det man kan kalle kjærlighet? Hvis det så vil aldri jeg gifte meg. Nei, det får vel også gå til dem som lever livet på skyene, uten problemer, uten bekymringer og slikt.

Ja, ja. Mitt liv er ei suppe. Angst for at noe skal skje hele tiden. Jeg har få ting i livet som betyr noe, men det er vel noe av det beste. Venner som bryr seg, og familien som tar seg av meg på godt og vondt. Kanskje jeg ikke har det så galt likevel da.

Eller?

Ikke alle har venner og familie. Ikke alle kan få lov til å være så heldige. Men likevel føler jeg meg ensom og forlatt. Likevel har jeg bekymringer og angst. For ikke å glemme kjærlighetssorg. Kjærlighet som skal være så bra. Hva? Det er bare en ting til som gjør livet vanskelig.

Når skal dette ta slutt? Tar det slutt? Ikke vet jeg. Det er som en ond sirkel, en sirkel jeg aldri kommer ut av. Fins det ei sol bak hver sky for alle? Hvis det, er det kanskje et lite håp for meg også da? Kanskje. Ja, vi sier det, da har jeg i hvert fall et lite håp, men bare et lite.

Merk mine ord: Livet er vanskelig, men for noen er det i hvert fall ei sol bak de grå skyene, men bare for noen. Kanskje for meg, eller kanskje ikke, men det er vel bare enda en ting jeg må vente på, enda en ting jeg må tenke på?

Lærere som er til stede og som ser elevene sine, er gode lærere. Dette er så viktig og det kan være med på å redde, eller bedre mange barn- og unge sine liv. Illustrasjon: graphicstock

Barn- og unge har mange språk

Det er mye negative og vonde tanker her. Noe handler også om kjærlighetssorg, det er jo noe som vi opplever mye av i tenårene, og som alene, ikke er alarmerende. Det er i utgangspunktet mye hormoner ute og går når man er i denne alderen. Så det er klart at man skal ikke bli hysterisk over noen dystre tanker i en og annen stil. Men når dette blir et mønster, så burde man kanskje tenke på å spør eleven om alt står bra til.

Det er så mange tegn og symptomer man kan se etter for å se om ting ikke er som det skal. Barn og unge har mange språk, både gjennom atferd, kroppsspråk og tale – og som i dette tilfellet – også skriftlig. Hvordan fanger vi de opp, og hva gjøres når man har mistanke om at ikke alt er som det skal? Dette er spørsmål blant annet lærere og ansatte i barnehager burde kunne svaret på, dermed tenker jeg det er så uhyre viktig at dette blir en del av utdanningen.

Viktig med tilrettelegging for å forebygge psykiske problemer hos barn- og unge

Det å være lærer handler om så mye mer enn å lære bort norsk og matte. Det handler om å forme unge mennesker. Det handler om å veilede barn- og unge inn i voksenlivet sammen med alt det har å by på, på godt og vondt. Da er det viktig at hvert enkelt barn blir sett og hørt. Ikke minst at individuelle behov blir tatt til etterretning så godt det lar seg gjøre.

Ingen barn, ingen unge, ingen voksne – altså, ingen mennesker passer inn i en og samme bås. Vi er ulike individer, med ulike forutsetninger, og for at man skal få best mulige forutsetninger for et bra voksenliv, så må man bli sett i barne- og ungdomstiden.

Igjen så vil jeg presisere at hovedansvaret ligger hos foreldrene, men noen ganger så er det av ulike årsaker, ting som gjør at foreldre ikke vet eller oppfatter at noe er galt. De menneskene barna tilbringer mest tid sammen med, utenom foreldrene, er blant andre lærere. Dermed er det så uhyre viktig at i alle fall de ser, og at de kan formidle til foreldre eller andre – etter behov – at noe ikke er greit.


Les også: «Marie» var en voldelig ungdom som ingen så eller lyttet til

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp