Christoffer saken – En tragedie fra ende til annen

Historien om gutten som har rørt ved flere hjerter i Norske hjem. Historien om gutten som alle så, men som ingen gjorde noe med.

Dette er en historie om en ung sjel som helt alene kjempet en kamp mot voksne tyranner som egentlig skulle være hans trygge omsorgspersoner. En trist skjebne til en liten gutt som ble revet bort så alt for tidlig.

Svikt i alle ledd

Gjennom boken «jeg tenker nok du skjønner det sjøl» får vi vite at bestemor, bestefar, onkel og far har mistanke om at noe ikke riktig stemmer. Likevel så lukker de øynene. Det mest sentrale spørsmålet i denne saken er også hvordan mor i hus ikke har gjort noe. Er hun så blind at hun ikke ser, vil hun ikke se, eller er hun selv delaktig?

Nå vet vi lite om forholdet til mor og stefar bak husets fire vegger, men mye av informasjonen som kommer frem tilsier at hun også kanskje kan være et offer. For når man havner i klørne til en psykopat så er det ikke lett å skulle gjøre noe.

Vi får vite at stefar er kontrollerende og sjalu, videre får vi vite at hun mister kontakt med venner og til slutt ender det opp med en stor mur mellom mor og familie. Mye tyder på at dette er stefars jernhånd som står bak. At hun i media forsvarer denne mannen, kan faktisk komme av at han truer henne til å stå ved hans side. Det kan vi ikke vite. Uansett så har Christoffer sine nærmeste omssogrspersoner vært alt annet en omsorgsfulle.

0001432178
Foto: aftenposten.no

Klandrer mor til Christoffer

Noe jeg ellers henger meg opp i er at ingen klandrer far. For hvor er faren? Ja, han har sakte men sikkert blitt luket bort fra Christoffer sitt liv fordi stefar har tatt fullstendig kontroll. Han har blitt manipulert birt. Men siste gang far så Christoffer, så fikk han et klart bilde av hvordan stefaren var:

Christoffer hopper i en sølepytt rett før han blir hentet av mor og stefar etter en helg hos far. Stefar og mor kommer kjørende for å hente Christoffer. Far blir vitne til at stefar går fra hengslende. Stefar bråstopper bilen og beveger seg iltert ut for så å ta tak i Christoffer. Deretter river han av ham klærne og praktisk talt kaster han inn i bilen.  Far reagerer på Christoffer sine fryktfulle øyne da de kjører forbi, og mors manglende initiativ til å gjøre noe med situasjonen.

Men hvor var han

Senere i boken får vi se at far klandrer mor for Christoffers død. Han klandrer henne for at hun ikke har grepet inn eller gjort noe med situasjonen. Han føler dermed at han ikke vil få fred før hun også får sin straff. MEN, hvor var han?
Jo da, han var deprimert og trist fordi han ikke lenger fikk treffe sønnen sin. Men inntrykket man sitter igjen med er likevel at han ikke gjorde mye for å få beholde kontakten. Videre så er det forunderlig at han ikke reagerer når han ser hvordan stefar behandler sønnen sin rett foran øynene på han.

Når han har så sterke mistanker om at noe skjer hjemme hos Christoffer, så er det jo ikke bare mor som er ansvarlig. Så om mor skal straffes for ikke å gripe inn, så burde vel også far straffes for sin blindhet og manglende handlingskraft. Han som faktisk er mer utenforstående enn mor i dette tilfellet. En som faktisk da har klarere øyne å se med, enn det både mor, mormor, morfar og onkel har.

christofffer

Jeg tenker nok du skjønner det skjøl

Vi kan kaste ballen mellom familiemedlemmer og legge skyld på- og klandre en og hver av dem, til dels med god grunn. Men vi må likevel ikke glemme at familievold er så omfattende og stort, for ikke å snakke om vanskelig å gjøre noe med når man selv står midt opp i det.

 

Et menneske som utøver vold, som er manipulerende eller som er en psykopat, får en så stor makt over de rundt seg at det er skremmende. Hitler fikk kontroll over en hel verden, noe som da bekrefter at det å ta kontroll over en familie er en bagatell og en enkel sak for en person som vet hvordan han skal få dette jerngrepet over andre mennesker.

Dermed så burde den største pekefingeren rettes mot alle de utenforstående som så tydelig så at noe var galt, men som av ulike årsaker ikke gjorde noen ting. «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl,»  sier han gjentatte ganger på spørsmål om hva som har skjedd med han.

Vi må ta innover oss den ondskapen som skjer rundt oss, å gripe inn

Denne saken er bare så tragisk som den kan få blitt. Vi kan sitte å synse og mene hva familie og andre burde gjort. Berettiget og uberettiget synsing. Men uansett hvor «blendet» man er, så kan det nesten ikke unnskylde at et lite barn alene har måttet kjempe mot en voksen mann.

Anbefaler på det sterkeste å lese lese denne boken. Her for vi virkelig se hva som kan skje hvis ikke du sier i fra. Det er forferdelig vondt, trist og sårt å lese, men vi skylder Christoffer det. Vi skyller alle barn i lignende situasjon å ta innover oss denne ondskapen som vi helst vil lukke øynene for.

Hvis du vet om, eller har sterk mistanke om at noen i nærheten av deg blir mishandle: Ikke nøl med og kontakte politi eller barnevern. Du kan legge inn et anonymt tips og da trenger du ikke å være redd for at noen skal vite at du «blandet deg inn i» andres saker! Barna trenger vår stemme.


Les også: Hver eneste jævla dag

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no