Hvordan stille opp for noen som bruker narkotika

For en som misbruker narkotika virker situasjonen ofte mørk og håpløs, og som pårørende kjenner man også ofte på følelsen av håpløshet.

Det du som pårørende kan gjøre er å ikke virke dømmende, men vis empati og forståelse for at situasjonen er slik den er. Inviter gjerne med misbrukeren på rusfrie aktiviteter, det å fylle hverdagen med noe fremmer rusfrihet og gir misbrukeren en følelse av at andre ting enn rus også kan gi mening i livet.

Hva kan man gjøre?

image_preview
Foto: soberliving.com

Det finnes mange steder man kan få hjelp for narkotikamisbruk, men ikke gå bak misbrukerens rygg for å prøve å skaffe hjelp. Prat selv med misbrukeren når vedkommende er nykter og edru, og vis at du er en god venn eller støttespiller. Misbrukeren må selv ønske å ta imot hjelp fra profesjonelle. Hvis vedkommende ikke vil ha hjelp, så vil hjelpen mest sannsynlig være til ingen nytte. Motiver personen til å ta imot hjelp, men ikke mas, det kan virke provoserende på misbrukeren og fremkalle økt bruk av narkotika.

Fortell at du stiller opp hvis vedkommende ønsker å snakke, men ikke forvent at misbrukeren velger å åpne seg for akkurat deg. Tilby deg å være med misbrukeren til legen hvis han eller hun syns det er vanskelig å gå dit alene. Det første stedet misbrukeren burde henvende seg til er fastlegen, som mest sannsynlig vil henvise videre til rette instans.

Rusmisbruk kan noen ganger behandles poliklinisk, mens de alvorligste tilfellene ofte trenger en innleggelse på avrusningsklinikk etterfulgt av et opphold på en rehabiliteringsenhet.

Vær til stede under hele prosessen, ikke overlat misbrukeren til de profesjonelle, du har fortsatt din rolle som venn. Det er de profesjonelles oppgave som helsepersonell å behandle misbrukeren, men det er din oppgave som medmenneske å stille opp. Misbrukerens vanskeligste oppgave er kanskje og opprettholde rusfriheten etter at rehabiliteringsoppholdet er avsluttet, og her er det viktig at vedkommende vet og tror på at du er der og stiller opp. Faren for at misbrukeren søker tilbake til narkotikamiljøer er større hvis han eller hun føler seg ensom og lite inkludert.

Ikke glem deg selv

Det er også viktig at du tar vare på deg selv, det kan være tungt og belastende med en misbruker i livet sitt. Sett grenser, ikke aksepter alt mulig. Krev ærlighet, selv om du kanskje vet at du ikke alltid vil få det. Hvis situasjonen går betydelig utover din egen helse og hverdag, må du holde avstand til misbrukeren og innse at det du kan tilby ikke hjelper. Det er ikke lett og «se på» at noen man bryr seg om ødelegger seg selv, men noen ganger er det dessverre ikke noe man kan gjøre med situasjonen. Pårørende kan også ha behov for å gå i terapi, ikke undervurder dette behovet hvis du kjenner at det er der.

Mistenker du at noen du kjenner bruker narkotika?

Her kommer en oversikt over virkninger/bivirkninger ved bruk av de vanligste stoffene i Norge. Husk at virkningene kan variere fra person til person, noen kan også oppleve andre virkninger enn det som står her:

Amfetamin: Store pupiller, snakker fort og mye, problemer med å sitte stille, nedsatt/ingen matlyst, mye energi, vekttap, paranoia, angst

Kokain: Økt selvbilde, hevet stemningsleie, intens lykkefølelse, kritikkløshet, dårlig dømmekraft, rask puls

family
Foto: drugfreehomes.org

Hasj: Ser «fjern» ut, rolig, slapp, økt matlyst + søtsug, lattermild, tiltaksløs, følelsen av at man svever, paranoia, cannabispsykose

Ecstasy/MDMA: Intens lykkefølelse, oppstemthet, mye energi, nedsatt appetitt, sterkere sanser, økt selvbilde, syns- og hørselshallusinasjoner, paranoia, angst

Heroin/opium: Rusfølelse, smertedempende, hostedempende, sløvhet, tretthet, hevet stemningsleie, kritikkløshet, konsentrasjonsvansker

Det er viktig å huske på at selv om du tror at en person bruker narkotika, så trenger det nødvendigvis ikke å være tilfelle. Noen psykiske lidelser har symptomer som kan ligne på virkninger av narkotika. For eksempel kan en manisk person virke ruset for utenforstående som ikke vet om personens sykdom, eller en deprimert person kan se «fjern» ut.

Kilder: snl.no/kokainsnl.no/amfetamin, fhi.no, snl.no/heroin

Dette innlegget er skrevet av Liskaty. Hun er ei jente på 19 år som har valgt å holde seg anonym og skriver derfor under Pseudonymet LisKaty. Hun har selv bipolar lidelse type 2, og har også erfaring som pårørende innen psykiatrien. Hun har også erfaring og kunnskap om rusmidler og det som hører med da hun har vokst opp med narkomane foreldre.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp