Hvorfor går hun ikke bare?

Spørsmålet har nok mange stilt, men de som gjør det står som oftest utenfor. De ser ikke innsiden av et voldelig forhold, de kjenner ikke frykten.

Det som er synlig utenfra er blåmerkene, det flakkende blikket, unnskyldningene og skuespillet.

Utvikler seg over tid

Det er vanskelig å se frykten. Ikke bare for volden som utarter seg mellom fire vegger, men også frykten for fremtiden. Man må ikke glemme at vold i hjemmet er noe som har utviklet seg over tid.

Om en møter et nytt menneske og får et slag i ansiktet etter to dager, så løper man sin vei. Det er ingen som ville godtatt det. Men når det går flere år og forelskelsen går over til å elske og man får empati og en følelse av tilhørighet til denne personen, da blir det verre.

Det har gått uker, måneder og år. Opplevelser er delt, følelser og tanker. Man har skapt et liv sammen, som med alle andre forhold. Men så skjer det. Det første slaget, eller de første ordene som svir.

Et nederlag av skam

Men føler skam over at man har vært «blind» og ikke sett varseltegnene. Det faktum at du har investert av din tid og kjærlighet i dette forholdet, og ikke forstått hvilket menneske det var før etter lang tid gjør at man føler seg lurt og brukt. Ikke minst så føler man seg dum.

«For en idiot jeg var som ikke skjønte» er vanlig å tenke. Eller: «Hva kommer andre til å tenke om meg?» Det har gått så langt følelsesmessig, at det blir et enormt nederlag.

Illustrasjon: mycowichanvalleynow.com – BC RELEASES REPORT ON DEATHS CAUSED BY DOMESTIC VIOLENCE

Truet til å tie, truet til å bli

Samfunnet i dag er kanskje bedre enn før. Man blir mer godtatt og forstått om man har vært i et voldelig forhold over lang tid. Det er mer åpenhet om det og flere snakker ut. Men det stilles fortsatt spørsmål om det samme: Hvorfor går hun ikke bare i fra ham?

Jo, det skal jeg fortelle. Det er flere ting som spiller inn her og det største problemet er redsel. Om man er i et forhold der den andre er voldelig mot deg, blir du mest sannsynlig truet samtidig. Truet på livet og truet til å holde kjeft om volden. Det kommer også trusler om mer vold om du sier eller gjør noe.

Første gang det skjedde mot meg, ble jeg så redd at jeg turte ikke si noe som helst til noen. Vi våknet opp neste dag som om ingenting var skjedd. Alt var som normalt. Da oppførte han seg «normalt», snakket til meg på en vanlig måte og følelsen av at det som skjedde var galt glir over til å bli en tanke om at det kanskje ikke var så ille likevel. Man bagatelliserer for å overleve. Man tenker at det var ikke så ille, for å forsvare seg selv. For å overleve i frykten for mer vold.

Så skjer det flere ganger. Man blir mer redd. Mer truet og mer kuet. Hvor skal du gå nå? Ingen vet om det som skjer, det er ingen du har snakket med eller forklart til. Det er ingen enkel ting å fortelle. Hvor skal du begynne?

«Hei, jeg har blitt slått av kjæresten min og han har truet meg på livet hvis jeg sier det til noen».

I tillegg kommer spørsmålet:

«Hvorfor har du vært der så lenge da?»

Hva skal man da svare?

«Fordi jeg var så redd.»

«Ok, men du kunne jo gått til noen og fått hjelp?

«Nei, ikke når man føler at man ikke er verd den hjelpen.» For det har nemlig også noe med saken å gjøre.

Illustrasjon: fortlauderdaledivorcelawyerblog.com

Du føler til slutt at du er verdiløs

Om man er offer for vold i hjemmet hvor man blir truet og slått så gjør det selvfølgelig noe med selvfølelsen din. Og når det skjer over lang tid, er det ikke mye igjen av selvtilliten til slutt.

For å beskrive følelsen du sitter igjen med, på best mulig måte, kan jeg bruke ett ord: Verdiløs. Det er også det man føler om seg selv når spørsmålet om hvorfor jeg ikke bare gikk, dukker opp. Fordi du da føler på en forferdelig skam. Du burde gått. Du burde ha skjønt og du burde sagt ifra. Du tenker at du har vært en idiot som bare ble der. Tenk å bare godta noe sånt.

Men man godtar ikke. Det er ikke sant.Personen som utøver vold over for deg, har en enorm makt over deg og dine følelser. Og den har vært utviklet over tid. Du er kuet, tvunget til å tie og du skjønner det ikke selv. Ikke før etterpå og da er skammen så stor at du heller lar være å utsette deg for ydmykelsen fra andre. Dermed så blir du i forholdet. Du er en brikke i et psykisk maktspill.

Så til et annet dilemma: Når et voldelig forhold tar slutt og man tar til mot og sier ifra til noen. Det er over, og man er ute av det. Men så, etter en stund går man tilbake til samme personen som har vært voldelig. Hvorfor? Fordi du fortsatt går rundt med følelser, minner og tanker etter volden. Det går ikke over bare fordi volden tar slutt. Det tar lang tid for både kropp og sinn å komme over noe sånt. Når du har blitt fortalt at du ikke er verd mer enn det, tror du på det til slutt. Du har blitt vant til det. Det føles «normalt».

Han har et usynlig grep over deg

Mange føler en slags tomhet etter å ha gått ut av et slikt forhold. Man er så langt nede psykisk at den personen du var før det skjedde er så og si borte. Så hvem er du da? En føler seg kanskje svak og går enda med tanker om verdiløshet. Den voldelige har fortsatt grepet om deg, en usynlig makt som bare du kan føle. Ingen kan forstå det, og du står plutselig alene.

Hva nå?

Man bør gå til profesjonelle for å få hjelp. Men det er ikke det første man tenker på, og heller ikke det man ønsker. For nå er du jo «fri». Nå er jo alt i orden. Nei! Alt er ikke i orden. Alt er bare kaos. Du har mistet deg selv og din identitet.

Så hvem kan du gå til, som kjenner deg? Jo, den voldelige. I mitt tilfelle skjedde det. Det var han som kjente meg, som visste hvem jeg var. Jeg slapp å forklare noe, det var så enkelt. Og han slapp meg inn igjen. Selvfølgelig. Der visste jeg hvem jeg var. Ingen kaos lengre. Enkelt. Trygt, på en syk måte.

Så blir skammen enda større, fordi nå har du selv valgt å gå tilbake. Men ingen kan se det usynlige grepet han har rundt halsen din.

Jeg er en voksen jente på 35 år, med mye og mange erfaringer. Jeg skriver blogg om psykisk helse fordi det er noe av det viktigste man kan dele erfaringer om. Jeg håper mine opplevelser og hvordan jeg har kjempet meg tilbake til livet, kan inspirere og gi håp til andre.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp