Man må ikke glemme at hun bare er et barn

Det har skjedd igjen. Et barn har blitt drept av et annet barn. I går ble Kristiansand på nytt rammet av en tragedie. En 15 år gammel jente gikk løs med kvin på et kjøpesenter. To unge jenter ble knivstukket, hvorav den ene, en 17 år gammel jente ble drept, og den andre fortsatt ligger kritisk skadet på sykehus.

For ikke lenge siden opplevde vi et dobbeltdrap her på Sørlandet, utført av en 15 år gammel gutt. Nok et barn som blir drapsmann. Jeg skrev et innlegg om det hvor jeg stiller meg spørrende til hvordan et barn kan havne i en slik situasjon. I ettertid har det kommet frem uroevekkende opplysninger om denne saken. Dobbelttrapet ble utført fordi gjerningsmannen følte seg krenket og fordi det ene offeret var skylldig 600 kr.  Bagateller! Handlingen derimot, det er ikke en bagatell. Når gjerningsmannen i tillegg sitter uanfektet uten å vise noe form for anger så er det vanskelig å ha sympati for denne personen.

Foto er tatt av Radoslaw Aleksander Chmielewski som var var en av de første som forsøkte å hjelpe den drept.e.

Friske mennesker dreper ikke

Generelt så ønsker vi at drapsmenn skal låses inne for godt. Gjerne kast nøkkelen slik at vi er sikre på at de aldri ser dagens lys. I mange tilfeller er jeg enig. Likevel så tar ofte den følelsessmessige delen over hos meg i slike saker. Den delen hvor jeg føler både sympati og empati. Empati for en drapsmann undrer du kanskje. For hvordan er det mulig?

I de aller fleste tilfeller så blir ikke friske mennesker drapsmenn. Noen er kaldblodige mordere som det ikke er håp for å reahbilitere. Empatien forsvinner også ganske raskt når gjerningspersonen ikke evner å annerkjenne at det han eller hun er gjort er en forferdelig handling. Når angeren uteblir, så uteblir som regel også empatien. Men når det er snakk om barn og unge, så klarer jeg ikke å la vær å tenke:

Hvor har det gått galt? Hvem har ansvaret for denne personen, og hvorfor har ingen fanget opp at denne personen er syk? Enda verre, hvorfor har denne personen eventuelt ikke fått tilstrekkelig hjelp?

Hendelsen som rystet Kristiansand i går ettermiddag er et klassisk eksempel på nettopp dette. Man kan selvsagt bare spekulere i hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og hva som har fått denne jenta til å gjøre det hun har gjort.

Ut i fra vitnebeskrivelser så ser jeg for øvrig for meg en desperat, redd og fortvilet jente. Jeg klarer dermed ikke å føle annet enn fortvilelse og empati på hennes vegne. Som sagt så har jeg dyp medfølelse med de pårørende og etterlatte til den drepte og den skadde. Ofrene er til syvende og sist de skadelidende, det er de som har fått livene sine ødelagt på grunn av et annet menneskets ugjerninger. Ingenting kan unnskylde denne handlingen.

Likevel så må vi huske på at det her er snakk om en 15 år gammel jente. Jeg syns det er trist at hun blir glemt opp i alt dette. For hun er også et offer. Hennes liv er også ødelagt. Og med tanke på hennes alder og det at hun har vært i barnevernets omsorg, så er det lett å trekke konklusjoner om at noe ikke er greit i livet til denne jenta. Det kan være så mangt. Men frisk er hun nok ikke. Dette er ingen normal atferd for en 15 år gammel jente. Konsekvenser må det selvsagt bli. Å drepe eller skade andre er aldri greit. Men her er det ikke snakk om en kaldblodig morder, men en fortvilet og fortapt ung jente som trenger hjelp.

Trist sak for alle involverte.

 


Les også: Hva får en 15 år gammel gutt til å drepe

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no