Når søskensjalusien går over til fysisk og psykisk vold

Søskensjalusi er helt normalt, og ofte er det en reaksjon på et nytt tilskudd til familien. Plutselig får ikke eldstemann foreldrene og oppmerksomheten for seg selv, og må nå dele denne med noen andre.

Sjalusi er en menneskelig reaksjon som vi alle har iboende i oss. Noen mer enn andre. I bunn og grunn så handler sjalusi om usikkerhet og frykt for tap. I et kjæresteforhold så blir man ofte sjalu fordi man er redd for at partneren skal erstatte deg for noe nytt og noe bedre. Litt sånn blir det også for søsken som må konkurrere om foreldrenes oppmerksomhet.

Litt småkrangling, sinte miner og litt puffing og knuffing må man derfor regne med blant søsken. Når denne knuffingen derimot utvikler seg til å bli utagerende så må man være på vakt og ta grep.

Sjalusi blant søsken er normalt. Det er for øvrig viktig å passe på at den ikke utvikler seg til å bli syklig.

Avfeier det som sjalusi

Søskenvold er noe som ikke er et utbredt tema. Ofte blir søskenvold avfeid som normal knuffing og sjalusi blant søsken. Mens realiteten kan være en helt annen. Først og fremst så kan ikke vi vite hvordan den som blir utsatt for denne «ertingen» egentlig oppfatter dette. I tillegg så er det viktig å skille mellom normal sjalusi og sykelig sjalusi.

Ifølge psyolog Elfrid Amlund, er søskenmishandling et skjult problem. I sin vitenskapelige artikkel: Søskenmishandling – Et skjult problem, publisert i tidsskrift for Norsk psykologforening har hun gått nærmere inn på denne tematikken. Her skriver hun blant annet at årsaken til usynliggjøringen av denne problematikken kan skyldes at mange aksepterer aggressiv oppførsel i søskenrelasjoner som et normalt trekk ved familielivet. Det blir ansett som «lek» og som noe de kommer til å vokse ut av. I tillegg kan det også avfeies som sjalusi.

I sin artikkel presenterer hun blant annet to kasus-eksempler. Eksemplene illustrerer former for søskenvold, enkelte årsaker, og virkninger den kan ha på den som volden går ut over. (s.3 -Søskenmishandling – Et skjult problem) I korte trekk treffer vi to ulike barn. Et utagerende barn som viser tydelige tegn for aggresjon overfor sin yngre søster og et barn som er stille, innesluttet og tydelig preget av å ha blitt utsatt for psykisk vold fra sin eldre bror.

Felles for historiene er at den eldste gir klart og tydelig uttrykk for misnøye med sitt yngre søsken hvorpå foreldrene står på sidelinjen rådløse og fortvilet over situasjonen.

Åpenhet og Kunnskap

For at man skal kunne forhindre at denne type atferd utvikler seg så er først og fremst kunnskap om temaet viktig. I tillegg må hjelpeinstanser kobles inn så tidlig som mulig slik at den voldsutsatte blir tatt hånd om og får tilstrekkelig hjelp for å bearbeide sine opplevelser. Samtidig er det viktig å ta tak i den som utøver volden så tidlig som mulig, slik at man kan forebygge en varig, voldelig adferd. Åpenhet og mer informasjon rundt dette temaet er derfor viktig.

Ved et kjapt Google søk så var Amlund sin artikkel den eneste jeg fant om temaet «søskenvold». Søker jeg derimot på «søskensjalusi» så kommer det en hel del. I enkelte utdrag kommer det frem at sjalusien kan utvikle seg til en mer utagerende og voldelig atferd, men at dette hører sjeldenhetene til.

Uansett hvor sjeldent, eller hyppig forekomsten av søskenvold er, så er det viktig å sette dette temaet på dagsorden. De personene som utsettes for dette blir like mye skadet, uavhengig av hvor liten prosentandelen av ofre for denne type vold er. All type vold er viktig å snakke om å belyse slik at man kan forebygge og jobbe for at prosentandelen av barn som utsettes for vold kan blir enda mindre. Et voldsoffer, er et voldsoffer for mye!

Traumer

Dårlig selvfølelse, depresjoner og post traumatisk stresslidelse er blant de hyppigste langtidsvirkningene av søskenvold. Herunder inkluderer følelsen av underlegenhet, verdiløshet og utilstrekkelighet i tillegg til traumer og flash backs av deres opplevelser som barn.

Det har også vist seg at mange i voksen alder blir offer for voldelige venner eller ektefeller. Dette er ofte et resultat av et dårlig selvbilde som indikerer at du ser på deg selv som verdiløs og at du derfor fortjener å bli mishandlet.


For å kunne bekjempe vold i søskenrelasjoner er åpenhet, synliggjøring og avnormalisering av volden nødvendig. Ytterligere forskning på søskenmishandling er påkrevet, og det er ønskelig at også norske forskere interesserer seg for emnet og tilfører feltet ny kunnskap. (sitat: Elfrid Amlund, Søskenmishandling -Et skjult problem, s.10)


Hvordan forebygge søskensjalusi og søskenvold

En viktig faktor som går igjen i artikkelen til Amlund, er viktigheten av å se begge barna. Når det kommer et nytt tilskudd til familien så er det fort å bli oppslukt i den babyen. Hvis det eldste barnet blir tilsidesatt og kjenner på følelsen av å ikke lenger bli verdsatt eller elsket så kan dette skape en reaksjon hos barnet som utarter seg til sinne og hat overfor sitt yngre søsken. Derfor er det viktig at foreldre er inkluderende og gjør familieforøkelsen til noe positivt og fint.

Det er også viktig at et søsken ikke blir en erstaningsforelder. Det vil si at et søsken har ansvar for et eller flere yngre søsken i foreldrenes fravær. Som forelder må man ikke sette for høye forventninger for den eldste i søskenflokken. Dette kan føre til at barnet ofrer sine egne behov for oppmerksomhet, trøst og veiledning. Dette kan igjen føre til utagerende og voldelig atferd overfor sine yngre søsken.

Det er også viktig å behandle hvert barn som egne individer, og ikke som en samlet søskenflokk med samme behov. For selv om man er i samme familie, så har man likevel ulike behov. Det er derfor viktig at foreldre møter hvert barn ut i fra den enkeltes behov. Barn har ikke kollektive behov og trenger dermed å bli sett og møtt ulikt.

Det er også viktig å legge merke til «det stille barnet». Ikke alle barn er synlig utagerende når de ikke har det greit. Et tegn på sjalusi kan dermed være klenging og et økende nærhetsbehov. Hvis man overser dette så kan det føre til at barnet føler seg tilsidesatt og dermed utvikler sinne og hat overfor sine yngre søsken. Dette kan igjen utvikle seg til psykisk og eller fysisk vold.

For at søsken skal utvikle gode og sunne relasjoener så er det viktig at alle blir sett etter sine individuelle behov. Skjevfordeling i søskenflokken kan medføre vanskelige og hatefulle følelser overfor hverandre

Et rop om noe

I hovedsak så er langtidsvirkningene av å bli utsatt for søskenvold det samme som når man har blitt utsatt for vold generelt. Vold er vold og preger naturlig nok offeret negativt. Problemet er bare at vold utført av søsken på søsken, ikke er nok synliggjort og trenger dermed mer spalteplass i det offentlige rom.

Vi trenger mer forskning, mer kunnskap og gode oppfølgingstilbud på området slik at de som blir utsatt for denne form for vold kan få hjelp så tidlig som mulig. I tillegg så er det viktig å se den som utøver volden også. Barn som utøver vold gjør ikke dette fordi de nødvendigvis er onde, men det er ofte et rop om noe. Enten det er å bli sett, hørt eller elsket.


Referanser:

Vitenskapelig artikkel publisert i Norsk psykolog forening: Søskenmisshandling – Et skjult problem, av psykolog Eldfrid Amlund. (Mye av informasjonen som kommer frem i hennes artikkel har ulike referanser fra forskning og litteratur om emnet. Side 11.)

Artikkel publisert på foreldre.no: – Kan bli triste, sinte og få mindreverdighetskomplekser

Artikkel publisert på klikk.no: -Kan jeg kaste babyen i do?

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp