Sosial angst i et moderne samfunn

Etter en stund med sosial angst hvor du har fått opparbeidet deg ”trygge” rutiner. Så er det utrolig tungvindt når samfunnet og teknologien hele tiden skal motarbeide deg.

I dag skal alt stort sett gå på teknologi. Alt skal være enklest mulig. I alle fall for de som jobber. Og personlig kontakt er ikke lenger et tema. Paradoksalt så syns jeg faktisk at det er bedre å snakke med ei kassedame, fremfor en maskin.

Med tanke på at sosial angst handler om å være redd for mennesker, så burde jeg vel egentlig være sjeleglad for denne utviklingen. Men nei, det er jeg altså ikke. Alt som er nytt er en ny grense som må overskrides. Nye grenser som må tøyes. Jeg har derfor et behov for å kartlegge, og å vite hva jeg går til. Når jeg da plutselig møter noe helt fremmed så får jeg panikk.

Foto «The Sorcerer: Dawn of a New Age» by Keoni Cabral via Flickr

Myntautomater til besvær

Som om ikke det er ille nok å stå der å lempe på varer med en voksende kø bak seg, så må du nå i tillegg oppholde køen ved å putte en og en mynt ned i en maskin. Når du da inntar køen vel vitende om at man har gått i sparegrisen for å skrape ut de siste kronene man har før lønning, som naturligvis er småpenger, så er du ikke særlig høy i hatten.

Det er flaut nok i seg selv å overlevere kilovis med mynter til kassadama. Nå skal du plutselig annonsere tydelig for hele verden at du er blakk itillegg. Nei takk!

En kr, to kr, tre kr…..og en time og hundre mynter senere så er du endelig klar for å pakke sammen varene å gå sprutrød og gråtkvalt ut fra butikken.

Snakkende maskiner 

Andre frustrerende endringer som gjør den sosiale angsten uholdbar i et moderne samfunn er disse snakkende maskinene de nå får overalt. På legesenteret for eksempel, så har de fått noen irriterende maskiner hvor man skal betale regningene. Det sitter fortsatt folk i skranken, men man MÅ likevel bruke unødvendig mye tid på å trykke seg gjennom noen ubrukelige knapper så hele venterommet kan både se og høre hva du gjør i detalj.

Når du har sosial angst så vil du helst unngå å tiltrekke deg oppmerksomhet. Det er for øvrig noe som er fysisk umulig med disse maskinene. Kvinnemenneske i skranken kunne likegodt sittet med en megafon og skreket ut til hele venterommet hvem du er og hva du skal gjøre. Det føles i alle fall ut som det er nettopp det som skjer når jeg står og trykker på  denne maskinen i alles påsyn.

Det blir ikke noe bedre av at det stadig dukker opp eldre mennesker som ikke eier et eneste teknisk gen, rundt disse maskinene. Hvorpå de selvsagt spør meg om assistanse. Du kan tro at jeg leter febrilsk etter et stort, sort hull ut i intet som jeg kan hoppe ned i da ja.

Les også: Mitt liv med sosial angst

Ikke nok med at de har fått disse maskinene på legesenteret, de har også dukket opp i banken. En innendørs minibank hvor du midt i banken står og kan ta ut og inn penger. Når jeg først har tvunget meg inn i banken så er det fordi jeg ønsker å snakke med en person i en skranke. Jeg ønsker ikke å føre enveiskommunikasjon med en maskin. Da kunne likegreit benyttet med av minibanken.

Jeg hadde endelig klart å vende meg til pipelydene som kommer når du trykker på en tast i minibanken. Jeg følte det tiltrakk nok oppmerksomhet. Nå skal jeg altså stå i et rom fylt med ventende og irritable bankkunder i tillegg! Folk har fått nervøst sammenbrudd av mindre.

Det er jammen ikke lett å leve med sosial angst i et moderne samfunn!

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp