I år går min stemme til psykisk helse

I år er det stortingsvalg igjen. Et valg som avgjøres i løpet av natten. Jeg har vært og avgitt min stemme idag. Min borgerplikt er gjort, som man kaller det. Så nå venter jeg i spenning på resultatene. I år går min stemme til psykisk helse.

Jeg må for øvrig innrømme at jeg har vært usikker i år. Usikker på om jeg i det hele tatt skulle stemme. For jeg har mistet litt troen på politikken. Ikke minst så syns jeg hele valgkampen blir kvalmende og falsk. Det føles som det kun er et rotterace om å få mest mulig stemmer. Når valget er over så blir det stille fra politikerne og alt går tilbake til sin vante gang. Alt blir så falskt og så påtatt. Man vet jo at alt som sies, all den ekstra tiden de vier på å besøke eldrehjem, sykehus og ellers til å vise seg frem på, handler om å sanke inn stemmer og nye velgere.

Men som jeg sa til samboeren min: Stemmer jeg ikke, så kan jeg heller ikke klage hvis det er noe å klage over, og jeg har mye å klage på! Så derfor måtte jeg jo stemme på noen i dag.

Fra litt spøk til litt alvor: Jeg må bare understreke at jeg selvsagt er superfornøyd med Norge og vårt samfunn. Vi er kjempeheldige. Jeg er kjempeheldig. Kjempeheldig som er født og oppvokst i Norge og ikke et hvilket som helst annet land, for det er vel få eller ingen andre land som har så gode velferdsordninger som det Norge har. Så det er ikke slik at jeg klager bare for å klage.

Foto: @valg2017_ via Twitter

Men, som Trine Grand Skeie så fint sa det i en video jeg så på Facebook, så kan man alltid bli bedre på ting. Og det er helt riktig. Det finnes forbedringspotensialet i det meste, og det som fungerer dårlig må selvsagt bedres. Det er det, det handler om – At man kan si i fra når ting ikke er slik det burde være.

Når man blir behandlet dårlig eller det er noe man er misfornøyd med, så må man si i fra om dette. Noe jeg for øvrig ikke føler jeg kan, hvis ikke jeg tar del i valget. Hvis jeg ikke selv engasjerer meg og gjør det jeg kan for at ting skal bli slik jeg ønsker, så blir det litt feil å sitte og klage i ettertid, selv om man har aldri så liten tillit til politikerne.

Til tross for at jeg mener dette, så har jeg likevel ikke alltid stemt.

For syk til å stemme

Dette er andre stortingsvalget jeg bruker min stemmerett, mens jeg har vært myndig og hatt stemmerett i tre valgperioder. Så hvorfor har jeg ikke stemt ved alle valgene, lurer du kanskje på?

Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Jeg er opptatt av hvem som skal styre skuta og hva slags politikk som burde føres, så det at jeg ikke alltid har stemt, handler derfor ikke om at jeg ikke gidder eller at jeg ikke er interessert i å engasjere meg.

Svaret  er «enkelt»: ANGST!

Den første valgperioden hvor jeg kunne stemme, så var jeg rett og slett for syk. Angsten var for stor og jeg klarte ikke å gå ned å stemme. Frykten for at dette skal skje igjen, kommer selvsagt hver gang det nærmer seg valg, enten det er kommunevalg eller stortingsvalg. For det er altså slik at angsten er uforutsigbar. Jeg har derfor null kontroll på når angsten blir så stor at jeg ikke klarer å gjøre ting som, for eksempel, å stemme ved kommune og/eller stortingsvalg.

Ikke alle klarer å utføre sin borgerplikt

Heldigvis hadde jeg en tålig god dag i dag. Angsten var til stede, og den ble sterkere jo nærmere det ble tid for å avgi sin stemme. Men i dag vant den politiske Stine; den engasjerte Stine og den Stine som ønsker å bruke sin stemmerett og som ønsker å utføre sin borgerplikt.

Men man skal ta høyde for at ikke alle er friske nok til å ta del i dette. Ikke alle klarer å utføre sin borgerplikt på grunn av sykdom, enten det er angst eller andre ting som gjør at man ikke kommer seg til stemmelokalene. Derfor så mener jeg det er viktig at du ikke har dårlig samvittighet om du av ulike årsaker ikke har klart å gi din stemme i dag.

Man skal også være forsiktig med å «gi» dårlig samvittighet til de som ikke stemmer, før man vet årsaken til hvorfor de ikke har stemt. Til syvende og sist så er det jo også slik at man lever i et fritt demokratisk samfunn, hvor man faktisk kan velge å ikke stemme, så man kan til syvende og sist ikke straffe dem som velger å ikke stemme.

Kan søke om å stemme hjemme

I skrivende stund så ser jeg for øvrig på valg.no at det står at det er mulig å søke om å stemme hjemme hvis man er for syk til å møte opp på valglokalene. Noe jeg selv ikke var klar over, og kanskje flere ikke er klar over dette.

Men der står det altså at man kan ringe kommunen og be om å få stemme der du oppholder deg fordi du er syk eller ufør. Dersom du får adgang til å stemme hjemme, kommer det valgfunksjonærer fra kommunen hjem til deg og mottar forhåndsstemmen der. Kommunen kunngjør når fristen for å søke er – et tidspunkt mellom tirsdag og fredag den siste uken før valgdagen. (ref. valg.no – søke om å stemme hjemme)

Faksimile: mentalhelseungdom.no – Hvem er best på psykisk helse
I år går min stemme til psykisk helse

Min fanesak er psykisk helse. Så partienes politikk vedrørende psykisk helse har dermed vært avgjørende for hvem som fikk min stemme i år. Selvsagt så er ikke dette det eneste jeg har sett på. I følge mental helse ungdom sin vurdering over hvem som er best på psykisk helse, så kom blant annet MDG veldig godt ut. Men jeg er jo totalt uenig i resten av politikken til MDG, dermed så stemmer jeg selvsagt ikke på dem kun basert på deres politikk rundt psykisk helse.

Jeg er enig i mye av politikken til det partiet jeg har valgt, samtidig som de i Mental Helse sin vurdering kom veldig godt ut i forhold til psykisk helse. Dermed gikk min stemme til Høyre i år. Jeg håper på fire nye år med Erna Solberg i spissen. Erna er en god, solid og rettferdig leder, syns jeg. I tillegg har jeg troa på Bent Høie som helseminister. Jeg håper og tror at han fortsetter den gode jobben han til nå har gjort. Jeg håper samtidig at han lytter til velgerne sine og gjør det han kan for bedringer blant annet innen psykisk helsevern.

Til syvende og sist så kan man argumentere mot alt de ikke har fått gjort på disse fire årene. Men det kan man gjøre med den tidligere regjeringen også – og de fikk åtte år på seg. Generelt så tror jeg at politikk er mer brutte løfter enn noe annet, men for meg så er likevel politikken til Høyre en som jeg mener er en god politikk, både i forhold til arbeidsliv, enkeltmenneske, men også felleskapet, samt helse og kunnskap.

– Politikken deres er kanskje god, men det hjelper lite hvis ikke den gjennomføres. Så man får bare håpe at ord blir til handling.

Godt valg folkens!


Les også: Kjære fremtidige helseminister, vær så snill og sett psykisk helse på dagsorden

Aktuelle lenker/referanser:

Mentalhelseungdom.no: Hvem er best på psykisk helse?

Mentalhelseungdom.no: HØIE: – EN SAK JEG PERSONLIG HAR VÆRT OPPTATT AV 

Valg.no: Søke om å stemme hjemme

Valg.no: Ofte stilte spørsmål

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp