Svart hav, svart sol – en pårørendes historie

Mange har kanskje en forestilling av paranoide som mennesker som løper gatelangs og roper mens de forestiller seg at noen løper etter dem? Jeg for min del tenker på en film jeg en gang så, Conspiracy Theory, mannen med tjueåtte hengelåser på ytterdøren og kodelås på kaffetrakteren.

Min ektemann har fått diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse

index
Foto: treatment4addiction.com

Det kan ha blitt utløst av et av de mange slagene som kom fra ingensteds mens han var i sin egen verden og lekte med sitt, og som sendte han brått ut av leken og rett i bakken. Det kan ha blitt utløst den gangen oppi skogen, som guttene hadde invitert han opp til for å leke. De skulle nok ikke leke. Han trodde han endelig hadde fått seg venner, men guttene hadde planlagt å banke han opp i skogen, der ingen kunne se dem. Jonny Jehova skulle tas, og slagene kom plutselig. Det kan også ha vært utløst av ørefiken som kom fra en av lærerne, han så heller ikke den komme. Eller kanskje som følge av den stadige påminnelsen om eksistensen av demoner alle steder utenfor familien og menigheten. Det er ikke lett å si, dette er svært komplekst, men sikkert er at i hans verden i en alder av syv år var det intet sted som var trygt. Han lærte å alltid være på vakt mot fare.

Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelse er karakterisert ved at de er sensitive og mistroiske ovenfor hva andre mennesker gjør og sier. De oppfatter omverdenen som uvennlig og farlig, de er mistenksomme og de er alltid på vakt. De har videre en større tendens til å få ledsagende kompliserende lidelser, som depresjon, angst, spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. Dette er bakgrunnen for at det er overvekt av selvmordsforsøk blant mennesker med slike lidelser.

Bakgrunnen til at noen får slike personlighetsforstyrrelser er temperamentet man er født med kombinert med oppvekstvilkårene de lever under. Dette forklarer hvorfor et barn i samme familie kan få en slik personlighetsforstyrrelse og en annen ikke, selv om de har hatt samme oppvekstvilkår.

Særlig avgjørende er kvaliteten på de nære relasjonene, og da spesielt tilstedeværelse av fysisk eller psykisk vold, overgrep, forsømmelse, ustabilitet og utrygghet. Typisk for barn med slike forstyrrelser er at de har gjerne opplevd lite emosjonell varme i barndommen.

Jonny har hatt paranoid personlighetsforstyrrelse siden han var barn, så lenge jeg har kjent han, men det er først nå at han har fått diagnosen, og det er først nå at jeg er blitt gjort klar over det. Kanskje burde jeg ha skjønt det, når verden stadig ble farligere sammen med han. Når han mente at telefonen ble avlyttet, og at det offentlige hadde sin helt egen agenda overfor ham. Når jeg nå ser tilbake, så ser jeg alt svært tydelig, når det hele er på avstand. Men der og da ble hans virkelighet min virkelighet.

Jeg satt i samme båt som han, og han rodde meg langt ut mot havet, til en verden der det som skulle vært blått isteden var gult, og det som skulle vært grønt var rødt med skjær av rosa. Jeg så det ikke.

images
Foto: healthtap.com

Angst er noe som gjerne følger med posttraumatisk stresslidelse, (PTSD.) I dette tilfellet har PTSD også resultert i paranoid personlighetsforstyrrelse, som igjen har angst som en ledsagende lidelse.

Angst er vanligvis en fryktreaksjon når man føler seg truet. Følelsen av frykt er kroppens alarmreaksjon som signaliserer fare. Fryktreaksjoner er overlevelsesmekaniser som settes i gang for å forberede kroppen til kamp eller flukt fra en farlig situasjon eller farlig objekt.

Det finnes mange kroppslige symptomer på angst. Hjertebank, svetting, skjelving, tørr i  munnen, pustevansker, hyperventilering, kvelningsfornemmelser, brystsmerter, kvalme, svimmelhet, uvirkelighetsfølelse, frykt for å bli gal, frykt for å dø, kuldefornemmelser, hete fornemmelser, nummenhet eller prikking i huden. Jonny kjenner til alle disse symptomene.

Jonny har slitt med angst siden han var liten, men jeg så det ikke når jeg traff han. I en alder av tjue hadde han for lengst lært seg å håndtere sin lidelse med hardt arbeid og en utpreget kreativitet. Dette kalles unngåelsesadferd.

Unngåelsesadferd er strategi for å håndtere angsten, men er samtidig også en strategi som er hovedårsaken til at angstlidelsen blir invalidiserende. Istedenfor å mestre angsten, velger man å unngå alle situasjoner der en tror angsten vil opptre. Unngåelsesadferd hjelpe å holde angsten i sjakk, men fjerner ikke problemet.

For Jonny ville angsten komme hvert øyeblikk han sto stille. Så han sto ikke stille. Han jobbet, og han jobbet overtid. Allerede som tenåring hadde han vent seg til å ha flere jobber samtidig. Og når han ikke jobbet, hadde han et prosjekt. Selv når han var på ferie klarte han å omgjøre det som skulle være en avslappende uke ved strandkanten til å bli et arbeidsprosjekt, der noe skulle utforskes i forbindelse med en framtidig forretningsplan. Det var som at han var livredd selve det å ha fri. Han kunne jobbe hvert ledige sekund med å tegne og planlegge anlegg av en fiskedam i hagen. Han kunne sitte i timevis foran dataskjermen for å lage en detaljert forretningsplan som omhandlet oppdrett av lama. Han brukte tusenvis av kroner på bøker som han bestilte fra hele verden. Han valgte fjernsynsprogrammer som utelukkende var informative, selv om det var utenfor hans interessefelt, og ble slik gradvis et levende leksikon for alle rundt ham.

Jeg ble dratt raskt inn i hans prosjekter, og kunne også levende se for meg hvordan det huset ville bli når han hadde bygd det ut i fra hans svært detaljerte plan, og jeg kunne også etter noen dager se at det kunne bli en landsdekkende kjede av hans butikkplaner.

Båten vi satt i gikk alt for raskt, jeg fikk ikke tid til å tenke, jeg fikk ikke tid til å se meg om, og jeg klarte ikke å be han sette ned tempoet.

 Depresjon er noe som følger med angsten

images
Foto: peakoilblues.org

Det var først den dagen for over et år siden, da han satt på en kjøkkenstol og bare ble en bitteliten gutt og gråtende fortalte meg at han ikke kunne jobbe lenger, at han lot mørket innhente han. Det var lenge siden han hadde sluttet å bruke alkohol for å rømme fra angsten, og når han nå ikke lenger maktet å jobbe, når han ikke klarte å fokusere på et eller annet prosjekt, var han uten noen kjent metode for å holde det på avstand. Så depresjonen tok han som en orkan og slo han med voldsom kraft inn i et mørkt sted.

Angsten forsto jeg ikke, men depresjonen så jeg. Og følte jeg. Alle de mørkeste tankene besatte han med en stadig svakere vilje for å leve. Langsomt ble jeg dratt inn i depresjonen sammen med han, og inne i hans verden ble det mørke forståelig. Jeg ble tappet for alt av krefter som jeg så sårt trengte for å ta meg av de fire små.

Båten vi satt i sank langsomt, og han så ingen vits i reparere skaden, så ingen vits i å svømme eller håpe på hjelp. Sammen med ham ble jeg gradvis dratt ned i det mørke, og kunne knapt holde hodet over vannet.

Etter å ha vært hos fastlegen ble Jonny henvist til psykolog hos DPS med svært kort ventetid. Psykologens oppgave har vært å lage en diagnose, samt skissere et behandlingsprogram, noe som har vært en svært tidkrevende og komplisert prosess.

For meg har det utgjort forskjellen mellom himmel og helvete. Jeg tror det er viktig for alle pårørende til psykisk syke å raskt forstå at de ikke kan være psykolog. Du vil så gjerne hjelpe, men du har ikke kompetanse, og du ønsker ikke å bli dratt inn i den sykes verden. Har du barn, må du være den som har energi til å ta deg av dem, og det kan du ikke hvis du blir med den syke inn i mørket. Du må få hjelp, og heller stå på utsiden mens de som er profesjonelle gjør det de kan. Det viktigste du kan gjøre er å bare være der for dem.

Jeg må ro min egen båt, Jonny, men jeg kommer til å ro ved din side.

Gjesteinnlegg skrevet av Hilde Langvann. Hilde er pårørende til en mann som er alvorlig psykisk syk, i tillegg til at hun har skrevet mye rundt dette på bloggen hennes: Livet med Jonny Jehova så har hun også vært med på å starte en organisasjon som heter hjelpekilden, som gir støtte og hjelp til mennesker som er på vei ut av eller har forlatt lukkede trossamfunn. Svært mange av de som går gjennom religiøse bruddprosesser sliter dessverre lenge med psykiske lidelser. Besøk hjelpesidens nettside her for mer informasjon.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp