Anoreksi – Når mat blir til en fiende

Dagens samfunn har laget en idealkropp. En kropp som skal være slank. Før i tiden var det å ha litt fett på skrotten en måte å vise at man hadde god råd på. Da viste man at man hadde rik tilgang på mat.

Folk nærmest sperrer opp øynene når man ser en litt frodig person går forbi dem på gata. Samfunnet framstiller det å ha fett på kroppen som en skam og man blir matet av slankekurer, trening og sunn kost gjennom media. Er det noe rart at tenåringer her i Norge blir forvirret?

Hva er anorexia nevrosa (spisevegring)?

Anorexia_Nervosa
Foto: familymedicinehelp.com

Anoreksi er en tilstand med forstyrrelse av eget selvbilde. Man ser seg selv som overvektig til tross for at kroppsvekten er lavere enn det som er normalt i forhold til høyden. Dette fører til ekstrem slanking og spisevegring for å redusere kroppsvekten ytterligere.

Mange føler seg mindreverdige og/eller utilstrekkelige, og angst, tvangstanker og humørsvingninger forekommer ofte.

Dersom du har anoreksi, er det ofte slik at du selv ikke forstår hvordan du oppfører deg. Du kan føle skam og skyld over det, og du kan si til deg selv at ingenting er galt. Men anoreksi er skadelig.

Anoreksi vises ofte ved at spisevaner og holdningen til mat generelt endres. Man vil gjerne kun ha et innskrenket utvalg matsorter og ofte velger  man å spise slankekost og små måltider. Spisevegring forekommer ofte etter en tidligere periode med overvekt, hvorpå det oppstår et ønske om å bli slankere og tynnere. Mange har en intens sultfølelse, er opptatt av mat og en følelse av indre uro tilfredsstilles gjennom fysisk aktivitet. Dette vil gjerne føre til overdreven trening som øker stoffskiftet og tarmbevegelsen som deretter fører til ytterligere vekttap.

Underernæringen vil etter hvert føre til at kreftene avtar og arbeidsinnsatsen minker. En del vil også få søvnvansker og de kan føle seg oppspilte og urolige. Følelse av å være oppblåst og uvel etter måltider samt engstelse for å legge på seg fører videre til fremkalling av brekninger.

Feil ernæring gir forstoppelse med hard og knollet avføring. Avføringsmidler og vanndrivende midler brukes for å redusere vekten.

images
Foto: disuatupencarian.blogspot.com

Forekomsten av anoreksi har økt i de senere år. Det kan også finnes mørketall, da lettere tilfeller av sykdommen ikke blir registrert. Man antar at 90% av pasientene er unge kvinner, men tilstanden har i de senere år også fått betydning hos menn.

Viktig å vite om anoreksi

  • Anoreksi er en alvorlig medisinsk tilstand, ikke bare noe forbigående.
  • Hvis du har anoreksi, er du som regel ikke i stand til å innrømme at du har et problem, og du ønsker ikke behandling.
  • Du er livredd for å bli feit. Og du tror du er feit selv om du egentlig er altfor tynn eller undervektig.
  • Anoreksi skader helsen din alvorlig. Kroppen din er utsultet og den får ikke den næringen den trenger for å fungere normalt.
  • Du kan bli bedre, legge på deg og endre tankegangen din rundt vekt og mat, men det er ikke lett.
  • Vi vet ikke hvilke behandlinger som virker best fordi temaet er for lite utforsket.

Hva forårsaker spisevegring?
Det er ingen enkel grunn til at noen får anoreksi og vi vet ikke sikkert hva som forårsaker spiseforstyrrelser. Vi tror det er en kombinasjon av ting du er født med,  ting som skjer med deg i livet og i dine omgivelser. Biologiske, psykiske og sosiale faktorer spiller sammen.

Eksempler på forhold som er forbundet med anoreksi:

  • Ønske om å se ut som modeller og stjerner du ser på TV, film eller i ukeblader.
  • Følelsesproblemer.
  • Slankekurer.
  • Ubalanse av kjemiske stoffer i hjernen. Arvestoff og familiebelastning.

Noen mennesker har større sannsynlighet for å få anoreksi enn andre, de viktigste risikofaktorene er:

  • Å ha lavt selvbilde
  • Å ha mentale helseproblem som depresjon, angst eller tvangstanker
  • Å være konkurransemenneske

Personligheten hos anoreksipasienter preges gjerne av en stor grad av perfeksjonisme som kan grense mot tvangstrekk. Avhengighet er et annet typisk trekk.

images
Foto: healthconditions.edublogs.org

Det finnes ingen typisk anoreksi-familie. Man har allikevel funnet økt forekomst av ulike former for kommunikasjons- og samspillvansker. Andre ting som ser ut som har betydning, er økt forekomst av vektproblemer, fysisk og psykisk sykdom og alkoholisme.

Dagens krav til det å prestere noe, og det å være vellykket, spiller også en rolle for utvikling av anoreksi. Dette er gjerne knyttet opp til det kvinnelige kroppsideal som sier at man skal være tiltrekkende og slank. Særlig sterk er fokuseringen på dette innen spesielt utsatte grupper som ballettdansere, modeller og turnere.

Etter en periode med underernæring og sult vil hormonforstyrrelser, endret stoffskifte og endringer i hjernen (i områder med betydning for sult/metthetsregulering) føre til at tilstanden lettere opprettholdes. 

Ulike typer anoreksi
Man kan dele inn anoreksi i to typer: En kalles begrensende og den andre kalles overspising. Det går an å ha begge typer på ulike tidspunkt i sykdommen. Legen vil prøve å finne ut av hvilke typer du har.

  • Begrensende type anoreksi innebærer at du begrenser mengden mat du spiser, og du driver ikke og overspiser eller kaster opp.
  • Overspising innebærer at du nokså regelmessig overspiser og så kvitter deg med maten enten gjennom å kaste opp, ta avføringspiller eller trene det av deg.

Noen mennesker med anoreksi kvitter seg med maten som beskrevet, uten å ha overspist først. Disse har egentlig den begrensende typen anoreksi. Overspisings-typen likner på mange måter på bulimi. Omlag halvparten av de med anoreksi vil før eller senere få overspisings-typen.

Hvis du har anoreksi, kan det være tøft å snakke med en lege om det, selv om du kjenner og stoler på legen. Det kan hjelpe og ta med seg noen som støtte når du går til legen. Å få hjelp er meget viktig. Å innrømme at du har et problem er det første og tøffeste skrittet du må ta. Men hvis du gjør det, kan du finne den støtten og behandlingen du trenger for å unngå at anoreksien tar over livet ditt.

Kilder: nhi.no – HER, HER og HER

Dette innlegget er skrevet av Christine som er tidligere bidragsyter for psykmagasinet. Christine er forfatteren bak ungdomsperioden.blogg.no. Målet hennes med bloggen er å hjelpe barn og ungdom så bloggen består av ulike temaer som tenåringer interesserer seg for. Her på psykmagasinet vil har hun skrevet om ulike temaer under kategorien barn og ungdom.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp