psykiske lidelser

Påstand: En psykisk lidelse er noe medfødt

"Det kan virke som de gamle tradisjonene står sterkt, og vitenskapen spriker ofte i flere retninger når det gjelder spørsmål knyttet til psykiske lidelser. Likevel kommer det stadig ny og interessant forskning, som også sier mer om sammenheng mellom arv og miljø.

Hva er psykiske lidelser og hva kommer det av? Dette er et omdiskutert spørsmål som forskere ikke klarer å bli helt enige om (Kennair & Kleppestø, 2021). Påstanden «en psykisk lidelse er noe medfødt», vil jeg si at er en bastant påstand som skaper lite rom for nyanser. Likevel er det et viktig spørsmål å drøfte.

Først og fremst er det viktig å forstå hva en psykisk lidelse er. Man definerer en psykisk lidelse ut ifra en rekke symptomer ved hjelp av diagnosemanualer. I Norge bruker vi den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (ICD). I USA, og i mye av forskningen benyttes DCM. 

Disse manualene skal hjelpe oss til å forstå, samt se endringer i atferd, følelser og tanker i lys av psykopatologi – det vi sammenlagt definerer som en psykisk lidelse. Dette defineres igjen ut ifra kulturelle forhold, som for eksempel hva man i en kultur anser som avvik fra kulturelle og statistiske normer (Kennair & Kleppestø, 2021).

Foto: Canva

Fire perspektiver som man kan se psykiske lidelser ut ifra

I korte trekk handler disse perspektivene om at man ser psykisk sykdom gjennom et essensialistisk perspektiv, altså biologiske mekanismer, hvor man ser på psykiske lidelser som grunnlagt i genene. Eller man kan se det fra et pragmatisk perspektiv, hvor nytteverdien av diagnosen er viktig. Her predikerer man prognose og behandlingsresspons.

Man kan også se det fra et sosialt konstruktivistisk perspektiv, som vil si at psykiske lidelser oppstår i kraft av hvordan kulturen kategoriserer dem. Det vil si at psykisk sykdom og vår kategorisering av psykiske lidelser er preget av kulturelle og sosiale prosesser og den verdien vi tillegger bestemte trekk og egenskaper. 

Et siste perspektiv er underliggende mekanismer. Her ser man på hvordan underliggende mekanismer og psykologiske mekanismer sammen gir utslag i symptomer som vi kan definere som en lidelse (Kennair & Kleppestø, 2021).

Dagens klassifisering av psykiske lidelser følger et kategorisk prinsipp

I spørsmål som gjelder psykiske lidelser er det ingen enkle svar. Det er snarere et sammensurium av svar som leder til nye spørsmål. Jeg vil gå så langt som å si meg enig i Arnold L. Ludwig sin påstand fra 1975, om at psykiatrien er en blanding av uvitenskapelige meninger, filosofiske retninger og tradisjoner (Slagstad, 2019), noe jeg vil påstå at det til en viss grad fortsatt er. Dette hevder jeg basert på hvordan systemene er lagt opp i dag vedrørende for eksempel utredning av psykiske lidelser.

Dagens klassifisering av psykiske lidelser følger et kategorisk prinsipp, som igjen skrenker inn definisjonsrammene til at et individ vil defineres som enten sykt eller friskt (Bjelland & Dahl, 2008). Dette vil jeg påstå er utfordrende av flere årsaker; den ene er at et slikt kategorisk system skaper lite rom for individets subjektive opplevelse av symptomene sine (Bjelland & Dahl, 2008). 

Det andre er at det er utfordrende nettopp fordi det, som jeg innledningsvis nevnte, er stor faglig uenighet rundt hva en psykisk lidelse er. Noe som trolig da vil kunne påvirke hvordan en vil foreta diagnostiske vurderinger. Blant annet at vurderingene vil bære preg av behandlers perspektiv på psykiske lidelser og dermed kanskje kun sees med disse «brillene».

Foto: Laget i canva

Den biopsykososiale modellen

Det kan være fint og nyttig å ha ulike perspektiver og forståelsesrammer av et fenomen for lettere å danne et forståelsesgrunnlag. Det kan virke som de gamle tradisjonene står sterkt, og vitenskapen spriker ofte i flere retninger når det gjelder spørsmål knyttet til psykiske lidelser. Likevel kommer det stadig ny og interessant forskning, som også sier mer om sammenheng mellom arv og miljø. 

Dersom man tar utgangspunkt i en biopsykososial modell vil man få et helhetlig perspektiv på både psykiske lidelser og på behandlingstilnærminger. I denne modellen integrerer man både biologiske, psykologiske og sosiale aspekter. Sammen bidrar disse faktorene til å avdekke risikofaktorer og beskyttende faktorer (Kennair & Kleppestø, 2021). Dette vil jeg igjen påstå er et bedre verktøy å gå ut ifra dersom man skal forsøke å finne svar på om lidelsen er noe medfødt eller ikke.

Selv om det er stor arvbarhet, betyr ikke dette at du er dømt til å få
en spesifikk psykisk lidelse

Dersom vi tar bipolar lidelse som et eksempel, så er dette en lidelse som gjennom forskning viser seg å ha stor grad av arvbarhet, dette ser man for eksempel gjennom at pasienter med bipolar lidelse ofte har et eller flere familiemedlemmer som også har denne lidelsen, altså inngår dette symptombilde innenfor det biologiske aspektet (Nysæter & Walvig, 2021). Da kan det være fristene og si at, i alle fall den psykiske lidelsen, er medfødt.

Likevel er det ikke så enkelt. For selv om det er stor arvbarhet, betyr ikke dette at du er dømt til å få bipolar lidelse. Her spiller både psykologiske og sosiale faktorer inn. Man kan med andre ord si at man har en genetisk sårbarhet, eller predisposisjon, for å utvikle for eksempel bipolar lidelse, mens denne predisposisjonen aktiveres dersom miljøet ligger til rette for det (Helgesen, 2015). Det kan for eksempel være en enkeltstående traumatisk hendelse, manglende søvn, langvarige traumer og lignende (Folkehelseinstituttet, 2009).

Foto: Canva

Epigenetikk 

Ifølge Fosse (2009) viser senere års forskning på DNA at genene i seg selv ikke styrer hvordan genene uttrykker seg, men prosesser i cellekjernen. Dette er epigenetiske prosesser som viser seg å være sterkt preget av miljøerfaringer gjennom barndom og oppvekst, hvor han videre påpeker at psykiske lidelser ser ut til å utvikle seg ved at belastende miljøerfaringer modifiserer epigenetiske prosesser, som igjen videre påvirker både hjerneutvikling og psykologisk funksjon i voksen alder (Fosse, 2009).

Dette kan man også se i for eksempel tilknytningspsykologien, eller i lys av et traumeperspektiv. Barn er avhengig av gode og trygge omsorgspersoner som evner å se, samt møte barnas behov og følelser. Dersom barnet har en trygg base å gå ut ifra og en trygg havn å komme tilbake til, vil det være med på å styrke barnets emosjonelle utvikling og skape rom for god følelsesregulering. 

Motsatt vil skje dersom barnet vokser opp i et utrygt miljø. I et neuroaffektivt perspektiv, kan manglende hjelp til følelsesregulereing føre til stresshormoner i blodet. Noe som videre vil kunne svekke hjernes vekst (Hart, 2019).

Foto: canva

Tilknytning og traumer

I en artikkel på rvts.no sier Mogens Albæk og Heine Steinkopf at: «Et krenket og slått barn, blir alltid på vakt, blir redd for verden, redd for andre, tar avstand. Et barn som har fått kjærtegn og trygghet, vil utforske verden og våger nærhet til andre» (Dønnestad, 2015). 

Albæk, Steinkorpf og Hart peker alle på at miljøet spiller en rolle for hvordan man utvikler seg. Det vil altså si at god og trygg tilknytning til nære omsorgspersoner kan være avgjørende for hvordan hjernen utvikler seg og på den måten påvirker vår utvikling gjennom livet.

Likevel er det ikke slik at et krenket barn er dømt til å få en psykisk lidelse, så miljøet alene avgjør ikke dette. Heldigvis er det slik at hjernen er plastisk og formes av bruken (Dønnestad, 2015). 

Det vil altså si at mye tyder på at miljøet i stor grad spiller en rolle for hvordan genmaterialet vårt utvikler seg. Likevel har ingen av disse faktorene alene, determinerende effekt på vår psykologiske utvikling (Helgesen, 2012, s.152).

Foto: Canva

Ikke et entydig svar

Som man kan se, finnes det ikke et enkelt svar på påstanden om at en psykisk lidelse er medfødt. Jeg tror noen psykiske lidelser er mer genetiske betinget enn andre, slik som for eksempel bipolar lidelse. Samtidig er det ikke slik at man er født med bipolar lidelse, man er mer genetisk disponert for å kunne utvikle en bipolar lidelse på grunn av lidelsens arvbarhet. 

Likevel ser man gjennom den biopsykososiale modellen og blant annet forskning på epigenetikk, at flere ting kan ha en gjensidig effekt på hverandre, noe som dermed er med på å styre psykologiske og biologiske prosesser som til sammen kan føre til en psykisk lidelse.

Det er altså nærliggende å tenke at selv om det er høy grad av arvelighet for en bestemt lidelse, er det ikke dermed sagt at du er født med denne lidelsen. Så lenge du ikke har lidelsen fra fødsel, vil jeg påstå at man ikke kan si at det er medfødt. Jeg tror dermed at en psykisk lidelse er en blanding av biologiske, psykologiske og sosiale aspekter. 

Sammen har de en gjensidig påvirkning på hverandre, og under de rette betingelsene kan dette føre til en psykisk lidelse hos et individ. Følgelig kan man tenke seg at det er sammensettingen av de ulike mekanismene som avgjør hvilken lidelse hvert enkelt individ får, og i hvilken grad individet rammes.


Les også: Hvordan unngå at krenkede barn blir syke voksne

Referanser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Del innlegget på:

------ Les også ------

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no