Brev til legen

Jeg har grått mye i dag. Det var virkelig sårende det legen sa i dag (les om det her), og jeg vil gjerne at han skal få vite akkurat hva det gjorde med meg, men siden jeg ikke er så tøff i kjeften, skrev jeg et brev til ham. Synes dere jeg skal gi ham dette brevet?

– Aner du hvor mye en så liten setning som “du er den minst syke personen her”, kan ødelegge? Aner du hvor farlig det kan være å si noe sånt?

bother-300x199
Foto: quotespictures.com

Å fortelle en suicidal person at man ikke er syk nok, at noen andre trenger plassen mer enn deg – å fortelle et menneske som er på sitt mest sårbare at noen andre har det verre enn deg. Man sier ikke sånn. Du som lege burde skjønne hvor skadelig det er å uttale seg på den måten til en allerede sårbar person.

En slik setning får en til å føle seg verdiløs. Det får en til å tenke at det beste for alle er at man dør. En slik setning bekrefter at døden er den beste løsningen. For da slipper man å være til bry for andre. For det er sånn det føles. At man er til bry. At man ikke fortjener hjelp. At man er verdiløs.

Ikke syk nok… Hvor syk må man egentlig være for å få hjelp? Hvor mye sykere enn det jeg er nå kan jeg bli? For jeg har ikke vært så syk på lenge. Og slike uttalelser som dette gjør meg sykere. Den lille setningen ødela meg. Nå føler jeg meg enda mer verdiløs enn jeg gjorde i utgangspunktet.

Og det hjelper ikke å beklage seg. Det hjelper ikke å komme med unnskyldninger. Skaden er allerede skjedd. En knust tallerken fikser seg ikke selv, selv om man sier unnskyld. Den forblir knust, og det tar lang tid å lime den sammen. Og selv om den blir limt sammen, blir den aldri som før. Det er sånn det blir med tilliten. Nå er tilliten min til systemet nok en gang brutt. Selv tilliten til K er ødelagt, selv om han er på ferie og ikke har noe med denne saken å gjøre.

Jeg er et menneske, og jeg forventer å bli behandlet med respekt. Men jeg er vel ikke verdifull nok til å bli behandlet med respekt. Jeg har forstått det nå at det er for mye å forvente. Jeg er bare en syk person. Ikke syk nok til å få hjelp, men syk nok til å bli behandlet som dritt. For syk til å bli hørt, men for frisk til å få hjelp. Takk for at du minte meg på det.

 

Bildekilde «Handwritten»: A. Birkan ÇAGHAN

Mitt navn er Sandra Gundersen. Jeg er 26 år, og er oppvokst i Trondheim. Jeg har slitt med psykiske plager så å si hele livet, men da jeg var 18 ble jeg veldig syk. Jeg har nå karret meg opp på bena igjen, og lever et godt liv. Jeg har blogget om mitt liv og min psykiske helse i mange år, men har nå gått over til å holde foredrag om min historie og mine erfaringer.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no