Dette er posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk streslidelse (PTSD) er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer. Det kan være hendelser som oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne til å mestre situasjonen.

Som et resultat av psykologiske traumer er PTSD sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser som akutte stressreaksjoner. PTSD er med andre ord ikke noe man blir kvitt over natta, dette kan vare i mange år og gjengis ofte i «flashbacks» og mareritt av det opprinnelige traume eller traumene.

For mange kan dette være vanskelig å forstå. Hvordan fungerer egentlig dette? Når noen kommer seg gjennom et traume hvorfor gjør ikke alle det?

I følge wikipedia så henger det sammen slik: Selv om de fleste mennesker (50-90 %) opplever traumer i løpet av et helt liv, utvikler bare ca. 8 % full PTSD. Sårbarheten for PTSD stammer antagelig fra et samspill mellom biologiske faktorer, tidlige utviklingsopplevelser og traumers alvorlighetsgrad. Modeller som skal predikere PTSD, har gjennomgående funnet at barndomstraumer, kronisk motgang, og familiære stressfaktorer øker risiko for PTSD, samt risiko for biologiske markører av risiko for PTSD etter en traumatisk hendelse i voksen alder. Det er også dokumentert at mottakelighet for PTSD er arvelig.

PTSD er antatt å være forårsaket av enten fysiske traumer eller psykiske traumer, eller som oftest en kombinasjon av begge deler. Mulige kilder til traumer omfatter å oppleve eller å være vitne til fysiske, følelsesmessige eller seksuelle overgrep i barndommen eller i voksen alder.

I tillegg kan det å oppleve eller å være vitne til en hendelse som oppfattes som livstruende, resultere i PTSD. Eksempler på dette kan være fysiske overgrep, voksne opplevelser av seksuelle overfall, ulykker, narkotikaavhengighet, sykdommer, medisinske komplikasjoner, krig eller katastrofer. Barn og voksne kan også utvikle PTSD-symptomer ved å oppleve mobbing.

Vi er altså ulike mennesker med ulike forutsetninger og bagasje. Noen er, som beskrevet over, også mer utsatt enn andre for å bli hardere rammet av traumer og vonde opplevelser. Det er derfor viktig å behandle hverandre med respekt, samt godta at noen bruker lenger tid enn andre til å komme seg videre, eller til å jobbe seg gjennom traumer. Det verste du kan gjøre er å legge press på personen som sliter med disse tingene.

Illustrasjonsbilde: Katii Bishop via pexels.com

Slik oppleves PTSD

Den traumatiske opplevelsen gjenoppleves i flash-backs, det vil si i våken tilstand gjennom påtrengende minner, og gjennom stadig tilbakevendende mareritt. Gjenopplevelsen fører med seg sterk angst, store problemer med å få sove og kroppslige plager.

Enkelte situasjoner kan minne personen om den traumatiske hendelsen. Det fører til at personen holder seg unna slike situasjoner. Dette kan for eksempel være filmer på TV eller kino, tog- eller flyreiser, lyden av helikopter eller store folkemengder. Dette kan virke hemmende og invalidiserende på livsutfoldelsen.

Personer med PTSD har hukommelsestap for deler av den traumatiske opplevelsen, det vil si at deler av opplevelsen er borte fra minnet eller er svært uklart og forvirrende. Personen bruker mye energi på å unngå tanker, følelser og aktiviteter som han eller hun knytter til den vonde hendelsen.

Personer med PTSD føler seg hele tiden anspent, skvetten og overfølsom. De kan være irritable, ukonsentrerte og få plutselige sinneutbrudd. Dette kan gi seg utslag i fysiske endringer som økt blodtrykk, rask puls, anspente muskler, kvalme og diaré.

Det er vanlig at personer med PTSD viser minsket interesse for aktiviteter de tidligere likte, og minsket evne til å føle og vise kjærlighet og nærhet til andre mennesker. De kan også miste interessen for seg selv og sin egen helse, og virke likegyldige. Fremtidshåpet kan være svart; ingen håp om egen karriere, familieliv eller det å leve lenge.

Hos små barn kan man se at utviklingen stanser opp eller går tilbake. For eksempel kan språkutviklingen stanse opp eller bli dårligere, barn som tidligere har vært tørre kan måtte begynne med bleier igjen.

Rundt en tredjedel av dem som utvikler PTSD etter en traumatisk opplevelse, utvikler en kronisk form. For de fleste med kronisk PTSD er symptomene verre i perioder og mildere i mellomtiden, men for noen kan symptomene være alvorlige og sterke hele tiden.

Følger av PTSD

Sosial fungering: Det er lett å tenke seg at det er svært vanskelig å fungere normalt med denne lidelsen, både i arbeidslivet og sosialt. Det er ikke uvanlig at en person med PTSD får problemer på arbeidet, og ekteskapsproblemer og skilsmisser ses også ofte.

Misbruk: Søvnvansker, angst og anspenthet fører ofte til at personen tyr til beroligende midler som alkohol eller medisiner, og misbruk av slike stoffer forverrer ytterligere både helsen og sosial fungeringsevne.

Psykisk helse: Personer som har hatt PTSD er ekstra utsatt for å utvikle depresjon og angst også senere i livet.

Tilbakefall: Selv etter at en person er behandlet og blitt frisk av en PTSD-lidelse, er han eller hun spesielt sårbar for å få lidelsen tilbake senere ved nye traumatiske opplevelser. Den nye hendelsen kan da ofte være mindre traumatisk enn den første opplevelsen og allikevel føre til de samme symptomene.

Tiden går, men livet ditt står stilleIlustrsajonsbilde: Pixabay via pexels.xom

Pause fra livet

Etter slike traumer så blir livet til mange satt på pause. Det er i alle fall slik det utad kan se ut. Man lever jo ikke, man bare eksisterer og ofte vil folk etterhvert kommentere dette. «Kan du ikke bare gå videre?» «Du må se fremover, du får ikke gjort noe med det som har skjedd uansett.» Osv.

Jo, det hadde jo vært fint å bare gått videre. Dessverre så er det ikke slik vi mennesker fungerer. Ikke alle av oss i alle fall. For mange så er det ikke bare å slutte å være redd. Det er ikke bare å glemme det som har skjedd å leve videre, som ingenting.

Så i stede for å komme med råd som starter med: Du må bare, så sett deg først og fremst inn i hva det vil si å ha PTSD. Videre kan du prøve å sette deg inn i situasjonen til den som har PTSD.

Spør deg selv om dette:

Hvordan ville du taklet hverdagen hvis du hver eneste kveld gruet deg til å sove fordi du visste at drømmeverdenen din utelukkende består av mareritt? Hvordan ville du taklet og måtte våkne hver eneste natt andpusten og livredd fordi du hadde en så livaktig drøm at du våkner i panikk fordi du faktisk tror at det som skjedde i drømmen var virkelig?

Hvordan ville du dag inn og dag ut taklet å gå på tå og hev, hvor du kikker deg over skuldrene i tider og utide fordi du er redd for hva som kan dukke opp? Eller hvordan ville du taklet og daglig gå rundt å bekymre deg over at dine nærmeste skal dø fordi du har opplevd en reel hendelse som tilsier at dette faktisk kan skje?

Du ville ikke vært særlig høy i hatten vil jeg anta. Slike bekymringer tærer på kropp og sjel. Man blir sliten, utmattet og trøtt. Man slutter å fungere og trenger alt annet enn kritikk. Snarere en utstrakt, kjærlig og trygg hånd som kan ivareta deg og godta at du for øyeblikket ikke er frisk.

Tenk på de overstående spørsmålene for deretter å tenke på ting du selv er redd for, ting som virkelig skremmer deg. Grip tak i denne fryktenog doble disse følelsene. Kjenner du hvor skummelt det er? Tenk så på hvordan det ville være å gå rundt nærmest konstant stresset, redd og nervøs, i tillegg til lite og dårlig nattesøvn som følge av gjentatte mareritt. Dette er PTSD. Dette er hva en person med PTSD daglig må leve med.

Livskvaliteten din ville blitt betraktelig redusert hvis du skulle gått rundt å kjenne på denne frykten konstant, tror du ikke?


Referanser:

Wikipedia – Posttraumatisk stresslidelse

LommelegenDette er post traumatisk stresslidelse

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp