Narkotikarelaterte dødsfall

«I går var siste dagen i hans liv. Tingene vi pratet om var de samme gamle, dagen var ei annerledes enn de andre dagene. Klemmen han gav meg, var jeg heldig som fikk, lite visste jeg om at det skulle bli den aller siste. Stemmen hans var hes, den pleide å være slik. Ansiktet var slitent, og skjeggstubbene begynte å bli gråaktig. -Ta vare på deg selv, glad i dere. Var ordene munnen hans formet før han forsvant i folkemengden, for aller siste gang.»

Overdosedødsfall er noe som sjelden blir snakket om. Mennesker dør allikevel av narkotika, det kan ikke ties i hjel. I 2011 mistet 262 nordmenn livet på grunn av narkotikabruk. Statistisk sett, så er det kanskje ikke så mange. Det vi må huske på er at disse 262 personene er mennesker, som vanligvis har familie eller andre pårørende som blir berørt av dødsfallet.

Dødsårsak for narkomane trenger ikke nødvendigvis å komme av skader i kroppen fra det narkotiske stoffet, så det finnes nok langt flere enn 262 mennesker i Norge som i 2011 mistet livet på grunn av narkotika. Hva med alle de psykosene som i utgangspunktet var utløst av rus, og etterhvert endte med selvmord eller andre tragiske ulykker?

Menneskene bak statistikken, hadde også et liv. Kanskje rusmisbruken har vært en overlevelsesmekanisme for å komme seg igjennom et liv med psykiske vansker? Lite vet vi om de som i dag er borte, de er ikke lenger her så de kan fortelle historien sin. 262 mennesker med flere – som kanskje ikke ble fanget opp da de ble mobbet på barneskolen? Som kanskje vokste opp med seksuelle overgrep eller i et voldelig hjem?

13957568572_70d16dfd56_o
Foto «cocaine photo» by Imagens Evangélicas via flickr

Narkotikaselgere kan være desperate, og det stoffet som kjøperen skal ha, kan være blandet ut med et annet stoff som kan være giftig for brukerens kropp. Selgeren tenker kanskje ikke på konsekvenser, det som er viktig for selgeren er at stoffet som blir brukt for å blande ut det opprinnelige stoffet er likt av utseende, slik at kjøperen ikke mistenker at noe ikke stemmer allerede ved første øyekast. I dette miljøet er penger og egen vinning noen ganger viktigere enn menneskeliv.

«Begravelsen din var trist, men vakker. Din farvel til livet, og vårt farvel til deg. Kirken var full av mennesker som har vært en del av livet ditt opp gjennom årene. Folkemengden som møtte opp, viste oss at du har vært så mye mer enn en narkoman, og veien du gikk før du endte opp på gata har vært både inspirerende og tankevekkende. Familien din som holdt taler om opplevelser fra barndommen din, en helt vanlig barndom. Gamle kollegaer som møtte opp for å vise respekt og takke for tiden de fikk sammen med deg. Mennesker som har ruset seg sammen med deg, og som har vært en del av hverdagen din de siste årene, trosset folkeskyheten og den sosiale angsten sin, for å kunne gi deg et siste farvel. Sammen sang vi til ære for ditt liv, og sammen sa vi farvel på tross av sosiale forskjeller mellom alle som møtte opp.»       

Narkotikamisbruk er en livslang russisk rulett, man kan aldri vite hvem som forsvinner neste gang. Etterhvert lærer de som er en del av narkotikamiljøet seg til og ikke sørge, fordi det blir en vanlig ting, det å miste noen som står deg nær. Mange misbrukere opplever å miste så mange venner i narkotikarelaterte dødsfall, at de for lenge siden har gitt opp å telle.  For de tunge misbrukerne har ofte dødsfall blitt en del av hverdagen, som misbrukerne ofte takler og kommer seg igjennom på egenhånd.

«Kommer bestekompisen din til å blande en alt for stor menge reseptbelagte piller med alkohol, eller kommer fetteren din til å sette et skudd med heroin som er blandet ut med et stoff kroppen hans ikke tåler? Kommer den spontane og utadvendte jenta du gikk i klasse med på barneskolen til å krasje når hun kjører bil i amfetaminrus? Kommer jenta som er naboen din til å bli knivstukket av den psykotiske kjæresten sin, som bare skulle eksperimentere med noen piller han hadde bestilt på nettet?»

Narkotikarelaterte dødsfall kan faktisk komme til å berøre akkurat deg, uansett hvor fjernt det kan virke.

 

Kilder: statistikk.sirus.no

Dette innlegget er skrevet av Liskaty. Hun er ei jente på 19 år som har valgt å holde seg anonym og skriver derfor under Pseudonymet LisKaty. Hun har selv bipolar lidelse type 2, og har også erfaring som pårørende innen psykiatrien. Hun har også erfaring og kunnskap om rusmidler og det som hører med da hun har vokst opp med narkomane foreldre.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp