Utredning for diagnoser

Det er flere måter å utredes på, men ingenting er skummelt/farlig. Det jeg synes var mest skummelt var å få diagnosen, men det også ble en befrielse for meg. Jeg visste jo at noe var galt. Les mer om det HER.

Dersom du skal legges inn for utredning kan dette virke skremmende. Det jeg kan berolige deg med er at de som jobber på sånne steder som oftest er utrolig hyggelige og du vil nok få god hjelp. De andre innlagte er heller ikke alltid så skumle som man skal ha det til. Flesteparten er som deg og meg, noen er litt rarere enn andre, men ikke skumle.

På seksjoner for utredning er det som regel åpne dører som betyr at de som er innlagt der må være i stand til å gå ut på egenhånd, som igjen betyr at de er ganske oppegående. Når man er innlagt for utredning får du tett oppfølging. Ofte får du opp til flere samtaler med din behandler der i uka. Ellers snakker du så mye det passer deg med de ansatte.

Grunnen til at man legges inn for utredning er for å observere oppførsel, søvn, spisevaner og typiske trekk for ulike diagnoser.

Det alle må igjennom for å få en diagnose er en hel masse spørreskjemaer. Det går på alt fra oppvekst og opplevelser til oppførsel og tankega

Foto: Gunther Eysenbach
Foto: Gunther Eysenbach

ng. Ikke noe annet enn at du svarer på spørsmålene og snakker med behandleren din om det.

Det blir tatt blodprøver for å sjekke lavt stoffskifte, migrene og andre ting som kan påvirke psyken vår. Dersom det vises resultater av dem, kan det vært hele eller deler av årsaken til at du sliter psykisk.

I tillegg bør man ha et par besøk på somatisk sykehus. Det er for å ta undersøkelser av hjernen. Da blir det bestilt time og undersøkelsene blir gjort på en times tid. Du må altså ikke legges inn på sykehus for disse undersøkelsene.

Selv tok jeg to slike undersøkelser. EEG og MR. På EEG- undersøkelse får du noen knotter med gele rundt omkring på hodet og i panna. På MR- undersøkelser blir du lagt i en trommel. Til den kan du ta med deg en egen CD som du får høre på inni der mens de jobber.

Hva disse undersøkelsene egentlig gjør er jeg litt usikker på, men det sjekkes hvertfall at ikke du har noen hjernefeil som også kunne ha påvirket din psykiske helse. Ingen av undersøkelsene gjør fysisk vondt og du trenger ikke snakke om dine personlige problemer til disse menneskene. De skal kun sjekke hjernen din.

Så kommer den testen jeg synes var skikkelig morsom: Nevropsykologisk test. Hos en nevropsykolog sjekkes det blant annet hvordan hukommelsen, reaksjonsevnen og oppmerksomheten din er. Her får du en haug med morsomme oppgaver som å skrive en liten historie, huske en rekke navn som blir lest opp og egentlig mange oppgaver vi hadde på barneskolen. Det er ikke noe press om prestasjon og det er kun deg og en annen i rommet. I denne undersøkelsen er det IKKE meningen at du skal få til alt.

Denne undersøkelsen gjorde jeg på 2×2 timer. Øvelsene tar mye energi og for å få et riktig resultat skal du ikke være for sliten underveis. Derfor deles ofte økten opp i 2 omganger på ulike dager slik at du kan hvile litt i mellom. Det går også an å dele det opp i kortere bolker og ta det over flere dager. Det kommer an på din psykiske helse der og da. Dette blir du enig med nevropsykologen om.

Resultatene av alle testene blir sendt til din behandler og jeg kan forsikre deg om at du ikke kommer til å forstå så mye av dem når du ser dem. Arket består av koder og vanskelige ord. Godt at vi har faglærte som oversetter for oss, dersom det er ønskelig.

Utredning uten innleggelse

Det er også veldig mange som blir utredet uten å måtte legges inn. Da er det psykologen/psykiateren din ute som gjør denne jobben.

Det blir allikevel tatt EEG, MR og nevrotest, men du slipper innleggelsen. Det som ofte avgjør om du bør legges inn for utredning eller ikke er hvor godt din psykolog kjenner deg og hvor godt du fungerer ute. Sliter du mye med hverdagen og trenger en innleggelse i utgangspunktet er det mange som slår to fluer i en smekk og legges inn for behandling OG utredning.

En innleggelse for utredning kan ta alt fra 2 til 6 måneder. Tid er veldig vanskelig å gi deg et svar på, for det er veldig individuelt.

Dersom du får en diagnose er det vanlig å starte medisineringen under samme innleggelse. De fleste psykiatere vil gjerne ha deg innlagt til opptrapping er i gang, men dette er også veldig individuelt. Dette er fordi medisiner er sterke saker og det er veldig fint å bli observert under opptrapping i tilfelle noe ikke skulle virket som det skal. Det er mange behandlere som ikke mener at behandlingen på institusjon er fullført før riktig medisin har tatt effekt og vist resultater. Jeg mener det er en veldig god holdning!

Det er fult mulig å trappe opp medisinering ute også. Mange gjør det, men da med tett oppfølging av lege eller psykiater.

Dette innlegget er skrevet av Nina Emilie Ørbech. Nina er 22 år og kommer fra asker. Nina Emilie fikk diagnosen bipolar lidelse som 19 åring og jobber hver dag med å lære å leve med denne psykdommen. Hun har et ønske om å hjelpe andre psykisk syke og pårørende og vise verden at det ikke er farlig å snakke om psykiatri. Besøk bloggen hennes på www.tankekjor.blogg.no

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no