Det som er litt «farlig» med depresjonen er at jeg har blitt en så jævla god skuespiller. Jeg kan smile og ha energi og le, mens inni meg er det krig. Jeg setter på så mange masker for å prøve å lure meg selv også, for jeg vil ikke alltid innse at
Depresjon
Jeg finner ikke ord for hvordan jeg kan forklare
Det er ikke bare å tenke positivt, når man er deprimert
Depresjonens fangehull og smerten som fører med
Her har jeg skrevet et dikt som handler om hvordan depresjonen fanger meg, tar pusten fra meg og låser meg inne i depresjonens fangehull. Depresjonens fangehull Så vondt. Så stille. Som å være midt i orkanøyet. Smerte Isolerer meg fra verden I min egen lille boble. Et skjærende skrik En taushet så stille. Tårer som triller
