Når hode oversvømmes av tankekjør

Tankekjør – Verden raser rundt meg. Alt faller i sammen. Jeg mister bakkekontakten. Bena plantes på jorda igjen, så mister jeg bakkekontakten…Igjen. Opp, ned, frem, tilbake. Redd, høy, lav, sint. Kaos fra en annen verden, den verdenen som raser rundt meg.

Jeg står bare her paralysert. Lammet, og ser på at livet går i ruiner. Det føles i alle fall slik. Håpløshet. Hva er vitsen? Det blir jo aldri bedre uansett. Et skritt frem, ti tilbake. Et skritt frem, tjue tilbake. Poengløst. Men, så dukker euforien opp igjen. Meningen med alt, åpenbaringen, kreftene til å kjempe.

Hva slags kamp? Jeg er jo uovervinnelig nå, er jeg ikke? Kanskje ikke. Det vil jo gå nedover igjen. Kan likegreit stålsette meg. Holde bena plantet litt inn i begge leirene, slik at fallet ikke blir så kraftig. For jeg vil falle. Garantert. Det gjør jeg alltid. Så hva er vitsen?

Tenk om, hvis at

Hva er poenget med denne evige kampen? Denne evige runddansen, som ikke fører noe sted. Jeg står bare på stedet hvil. Går litt frem, men kommer alltid tilbake. Enda mer skadet. Enda mer såret. Enda sintere. Reddere. Enda mer skuffet.  Hva slags tilværelse er egentlig dette?

Stockfotopixabay.com

Orker ikke mer. Men for redd for alternativet. For feig rett og slett. For glad i det gode. For nysgjerrig til å gi slipp. For tenk hvis? Tenk hvis det en gang snur? Tenk hvis det blir bedre?

Disse spørsmålene fungerer begge veier; for tenk hvis? Tenk hvis det ikke blir bedre? Tenk hvis jeg dør i morgen? Tenk hvis du dør i morgen? Hva, hvis, tenk om, hvis at?

Alt blandes sammen i et uendelig stort tankekjør

Hode går i spinn. Oversvømmes av tanker, følelser, ideer, planer, ambisjoner, negativitet, positivitet. Todelt; Hvor den ene siden er en pessimistisk djevel som river meg fra hverandre. Som hater meg og min eksistens. Mens den andre siden er optimismen selv. Lyset i enden av tunnelen. Kampdronningen som ikke vil gi seg, som mener hun er best. Som fighter og holder fast ved det positive.

Klarer ikke å finne en balanse. Rives mellom to poler, veksler mellom lyst og mørkt. Veksler mellom selvtillit og selvforakt. Veksler mellom svak og sterk. Finner ikke balanse, hvor er den gyllne middelvei? Orker ikke dette mer, men klarer ikke å gi helt opp heller.

Jeg danser limbo med skjebenen….


Les også: En bipolar tsunami

 

Grunnlegger av psykmagasinet:

Jeg er ei skriveglad Sørlandsjente som er opptatt av å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. Derfor opprettet jeg dette nettmagasinet. Selv har jeg diagnosen Bipolar lidelse type 2, i tillegg sliter jeg med en rekke angstlidelser, deriblant sosial angst. Gjennom Psykmagasinet ønsker jeg å skape mer åpenhet, kunnskap om og forståelse rundt psykisk helse, samt det å slite psykisk.

Snapchat: psykmagasinet

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Topp

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no