Lokalet begynner å fylle seg opp og stemningen er lett og ledig. Flere av tilskuerne er langt nede i både første, andre, og sikkert tredje drink, i det han kommer ut på scenen til et klappende publikum. Dag Sørås skal den neste timen ta oss med inn i sitt univers av politiske og følelsesmessige utblåsninger i sitt nye show «Emorkati»; Som er en verden hvor følelser er viktigere enn fakta.

Han startet sin karriere på showman, som Harald Lilleheie sin sidekick. En mørkkledd, talefør nordlending som har en litt mørkere humor enn Norges gjennomsnittlige komikerelite, og med et skråblikk uten sidestykke på politiske aktualiteter, har han klart å opparbeide seg et solid navn i komikeruniverset.

Et samfunn styrt av følelser og ideologisk forvirring

Fortsatt like mørk og fortsatt like kjapp i replikken langer han ut om «emokratiet». Ingenting er tabu når Dag Sørås står på scenen. Der harselerer han blant annet med demokratiet og om velgerne er genuint opptatt av sak, eller om det er følelser som styrer. I tillegg får de «krenkede» i vår tids krenkelsessamfunn gjennomgå. Han setter også spørsmåltegn om hvorvidt empati faktisk er en god egenskap, eller om det er enda en ting vi bruker for å bygge opp under vårt eget skinnhellige ego.

Sørås sin eksepsjonelle evne til å snakke med publikum og ikke til publikum gjør hele opplevelsen mer levende. Han nærmest synger ut det ene argumentet etter dent andre.

Innimellom nipper han til en kopp med lokk og sugerør, det er noe uskyldig og barnlig over det, som er i stor kontrast til innholdet i det han snakker om på scenen. Han reflekteter innimellom litt for seg selv, litt oppgitt over håpløsheten i tematikken han tar opp. Deretter fortsetter han å synge videre til publikum som ler, engasjerer seg og er tydelig med på det Dag snakker om.

Han har en egen evne til å sette maskineriet i gang og man ender gjerne opp med å bli like ideologisk forvirret som det han selv sier at han har blitt.

Etter litt over en time ved å snakke om temaer som krenkelseshysteri, eksistensielle spørsmål og politisk styresett sier Dag takk for seg. Selv er jeg nå godt nede i vinen og jeg får dermed en brilliant ide om å tilnærme meg komikeren etter showet. Noe som er årsaken til at jeg nå sitter her og skriver om nevnte mann.

Slet med angst i flere år

Jeg møter en sulten og sliten Dag Sørås på vei ut i fra Kick scene i Kristiansand. Jeg spør freidig om han kunne tenke seg å la seg intervjue om angsten sin. Noe han tidligere har vært åpen om og brukt som materiale i flere av showene sine. Han sier at han egentlig er ferdig med angsten. Men går likevel med på et intervju til slutt.

– Grunnet til at jeg nølte litt med å si ja til denne intervjuforespørselen er at jeg føler meg ferdig med angsten min. Jeg føler meg ikke lenger som noen talsmann for mentale problemer, sier komikeren som fikk sitt første panikkanfall på tidlig 2000-tallet. I 2009 kom angsten tilbake og ble et seriøst problem. Men med den rette mengden selvrefleksjon, medisiner og moderate livsstilsendringer gikk det gradvis over, selv om det nok alltid vil ulme i bakgrunnen, foreller han.

I et intervju med «Vårt lille land» på tv 2 i 2016, sier han blant annet at angsten lammet han totalt. Plutselig føltes det som om kroppen brøt sammen. – Jeg tror i alle fall jeg var hjemme en fire, fem dager hvor jeg bare satt og gråt. Jeg var livredd hele tida. Fortalte han da til tv2.

Dag sier at dette er noe som selvsagt gikk inn på han mens det pågikk, og om det gav han noe så var det en større kapasitet for tidvis ubehagelig, men åpenbart nødvendig selvrefleksjon.

–Utover det var det bare mye bortkastet tid, mye bortkastet noia, mye hjerteklapp, og mye stress for folkene rundt meg. Men det ga meg selvsagt også en større forståelse og medfølelse for andre som sliter mentalt, avslutter han.

–Empati er ikke nødvendigvis en god egenskap

Apropos medfølelse; Empati er noe av det Sørås snakker om i «emoktati» hvor han blant annet betegner seg selv som en empatisk mann. Dog fremstår komikeren kanskje for mange, som ikke kjenner han, som hard og lite empatisk med sin mørke, ærlige og rett frem stil. Folk som kjenner han derimot, karakteriserer han som både følsom og snill.

– Jeg har åpenbart en mørk side, men det mørket rettes nok heller innover. Jeg er i høyeste grad empatisk, men som du hinter til ser jeg ikke nødvendigvis på det som en god egenskap. Om folk vil ha en mer utdypende forklaring får de sjekke ut showet mitt.

– Det å stå på scenen tok fokuset bort fra faenskapet som foregikk i hodet mitt

Å være stand-up komiker er på ingen måte synonymt med anonymitet, noe som for mange jo er livsviktig når man har angst. Dag har i tidligere show blant annet snakket om dette med sosial angst. Som for eksempel når legen skulle henvise han til spesialist, hvor han da måtte sende rundt en utfyllende a4 side til ulike psykiatere som beskrev hva han slet med. Deretter fikk han beskjed om å vente og se hvem som ville ta på seg oppgaven å hjelpe han. – Jeg må på audition for å få mental hjelp; Nevnte jeg at sosial angst er en del av problemet i utgangspunktet? Jeg vil ha hjelp i stillhet, jeg liker ikke folk! Forklarer han i en sarkastisk undertone. (Fra «Stand up spesial, med Dag Sørås» på tv2.)

Så hvordan klarer han da å gå opp på scenen som ingenting og samtidig trollbinde både norsk og internasjonalt publikum med sin spisse tunge på ekte nordnorsk stil, helt uten filter? For han har aldri avlyst show på grunn av angst, dette til tross for at han hadde måtte opptre mens ting var på sitt verste.

– Det å stå på scenen tok fokuset bort fra faenskapet som foregikk i hodet mitt. Jeg kan bare minnes å ha fått et angstanfall på scenen en gang, og det var på studenthuset i Trondheim. Jeg taklet det ved å kaste ut en uforberedt påstand, som jeg deretter måtte forsvare på en eller annen måte. «Alle over femti burde skytes», eller noe sånt. Det ga meg noe annet å fokusere på, og berget meg, selv om jeg vel aldri klarte å forsvare påstanden.

Innså at det var et problem han kunne løse selv

Det at komikeren kunne gjøre show selv når angsten var et stort problem, fikk han til å innse at det var et overkommelig problem som han kunne løse på egenhånd. Han utdyper at han på ingen måte vil fraråde noen å oppsøke profesjonell hjelp, men selv mener han at angst er noe som mange klarer å ordne opp i uten mye ekstern assistanse.

– Du bør kjenne ditt eget hode såpass godt at du kan finne ut hva som gjør at du reagerer på en usunn eller irrasjonell måte, forteller han og fortsetter – Men medisin hjalp også, den ga meg pusterommet til å tenke over ting. Og så kjeftet jeg på meg selv. Mye. Man kommer langt ved å kalle seg selv en patetisk, ynkelig, degenerert kuksuger.

Noe han også snakker mer om i «vårt lille land», han tror nemlig at det ofte er det man trenger, for det kan tidvis blir for mye sympati og klapp på skuldra, alt avhengig av hva slags person man er så klart, men mange ganger er det et spark i ræva som må til.

Ønsker ikke å identifiseres som komikeren med angst

Likevel så blir det fort til at man knyttes opp til dette når man først velger å være åpen om et tema som er både sårt, tabubelagt og høyst personlig for veldig mange. Hvorfor han valgte å være åpen om angsten er såre enkelt at han snakker om det han tenker på. Og  åpenbart var angsten noe som var mye i tankene på komikeren i perioden hvor angsten herjet. På spørsmål om han har kjent på ulemper ved det å være åpen sier han at en av utfordringene var å unngå å bli nok en jævla E-kjendis som snakker ut om den tunge tiden. Noe han ikke helt er sikker på om han har lykkes i å unngå.

– Eneste ulempen ved å være åpen om det eksemplifiseres ved dette intervjuet; man trekkes hele tiden tilbake til et problem som ikke er et problem lengre. Og jeg identifiserte meg aldri som en med angst, det var bare en kjip ting som plaget meg en stund, og som jeg klarte å ordne opp i.

Avslutningsvis forteller Dag om hvordan angsten påvirket familielivet

– Jeg var ikke lett å ha med å gjøre når det sto på som verst, men heldigvis er fruen forståelsesfull og snill. Angst kan gjøre deg til en selvopptatt dildo, men vi kom oss gjennom det uten noe hokuspokus. Og jeg tror som sagt det har gjort meg mer forståelsesfull overfor andre som sliter med lignende ting. På den andre siden vil jeg ikke glorifisere angst, eller prate for mye om hvordan «det kommer noe godt ut av alt». Angst er et helvete, og bortkastet tid. Derfor er jeg glad for at den perioden er bak meg, og jeg håper ikke jeg trenger å forholde meg til det igjen, avslutter han.

 Referanser:

Dagsoraas.com

Tv2.no – Komiker Dag Sørås (38) trosset angsten og ble Norges morsomste

Dag Sørås, Wikipedia