Om du noen gang har måtte si denne setningen, er jeg lei meg. Om du noen gang har blitt så desperat etter å føle noe at du skader deg selv er jeg lei meg.
På denne jordkloden finnes det over 7 milliarder mennesker; noen av disse har i løpet av sin levetid tydd til å påføre seg selv skade. Hvorfor gjør de dette? Jeg kan ikke si hvorfor alle sammen gjør det, for alle har sine egne grunner og de fleste vet det ikke selv engang, men jeg kan fortelle fra min side:
For ett års tid siden begynte starten på at jeg ikke lenger følte jeg kunne gå med kortermer, shorts eller noe lignende. Jeg valgte å påføre meg selv smerte, selv om jeg i starten ikke skjønte helt selv hva det var jeg gjorde. I det ene øyeblikket var huden min helt fin, og i det andre hadde det kommet skader på den.
Det var ikke før en nær venn av meg kommenterte «Har du skadet deg selv?!» at jeg skjønte hva jeg gjorde mot meg selv. Siden den dagen har jeg ønsket at jeg aldri hadde skadet meg selv den første gangen.
De fleste vil si at de gjør det fordi det er det eneste som lar dem føle noe, mens andre vil si det er det eneste som får dem i bedre humør. Det rare er at det er sant: Å skade seg selv slipper løs endorfiner, akkurat som trening, og gjør deg gladere. Men det er ikke dermed sagt at det er en bra ting å gjøre, da vil jeg heller anbefale treningen!
De fleste som selvskader føler seg alene om det, noe de absolutt ikke er! Det finnes mange der ute som gjør akkurat det samme, dessverre.
Jeg vet hvordan det er å våkne opp å vite at det kommer til å bli kjempevarmt med en genser/bukse, men du føler du må for å skjule skadene. Jeg vet hvordan det er å kjenne en trang til å måtte gjøre det, ikke lenger fordi det gjør alt bedre, men fordi det har blitt en avhengighet.
Mange vet ikke hvordan de skal komme seg ut av denne lidelsen, og mange andre vet ikke hvordan de kan hjelpe uten å være uheldige å trigge vedkommende. Det er ikke mye som skal til for å hjelpe en person som sliter med dette; et smil, en klapp på skulderen, en person som lytter på det man har å si, en skulder å gråte på og en hånd å holde i. Dette er noe alle mennesker trenger og fortjener!
Sliter du selv med selvskading, vil jeg si: hold ut, det vil bli bedre! Jeg vet det blir sagt ofte, men jeg lover at det er sant. Å si at du må prøve å finne distraksjoner kan jeg også anbefale, men mange ganger er jeg imot det, ofte får det deg bare til å tenke mer på det… Noe som har fungert ganske ofte for meg er å holde på med noe av det jeg liker mest: Fotografere ute, gå tur med musikken på høyt volum, trene eller snakke med en venn som er til å stole på. Det kan virke umulig til tider, men det er så verdt det!
Forestill deg at du kan gå rundt og ikke skamme deg for hvordan kroppen din ser ut, eller for hvordan andre kommer til å tenke om det. Du slipper skammen du får etterpå, og det finnes andre metoder å takle tankene på enn og la det gå utover deg selv.
Det vil være mange motbakker, og du vil falle underveis, men når du har kommet fram vil du kjenne hvor glad du er for at du gjorde det – Jeg lover!
