Emetofobi påvirker hverdagen min, spesielt nå som omgangssyken er kjent for å herje som mest. Jeg har ét barn, en sønn på snart fire år. Han hadde nå nylig omgangssyken og jeg stivnet og fikk angstanfall hver gang han løp på do.

Min frykt for kvalme og spesielt oppkast påvirker hverdagen min en del i vinterhalvåret, heldigvis er det bedre på sommeren.

OCD

Man vil jo alltid forsøke å få minst mulig bakterier på seg når man har emetofobi. Dermed så føler jeg at min frykt også har gått over til ocd (tvangslidelse). Jeg må vaske hendene etter hver gang jeg tar på knappen der man trekker opp i do. Helt vanlig tenker du nå? Jeg må også vaske hendene mine hver gang før jeg lager mat, det er også vanlig.

MEN, jeg må i tillegg vaske hendene mine rett før jeg skal spise, da kan jeg ikke ha tatt i noe fra jeg vasket hendene til jeg tar i maten, jeg kan heller ikke spise den biten jeg har holdt i på brødet eller knekkebrødet.

På vinteren er jeg så tørr på hendene at huden sprekker og blør på grunn av all håndvasken. Jeg må også vaske dørhåndtak ofte med klor, her hjelper ikke vanlig grønnsåpe sier angsten. Jeg har nemlig lest på Internett at det eneste som tar bakteriene fra omgangssyken er klor eller vask over 90 grader. Hvis jeg ikke gjør dette ofte, sier angsten at jeg også vil bli syk med omgangssyken.

Jeg kan sitte å se på film sammen med samboeren min en helt vanlig fredagskveld. Alt er kos og formen er fin. Plutselig er det noen som kaster opp på filmen, da må jeg holde meg for ørene å se bort, eller i verste fall, skru av filmen. Jeg takler det bare ikke. Jeg vet jo innerst inn at ingen av oss blir syke av å se noen som kaster opp på en film, men angsten vinner som regel uansett.

Jeg vil heller ikke dra på fest, i tilfelle noen har fått i seg for mye alkohol og kaster opp på grunn av det, da kommer angsten sigende. Jeg drikker heller ikke alkohol nettopp fordi frykten for å bli kvalm å spy er så stor.

Redd for å bli kvalt

Jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var da frykten startet, men jeg husker hvorfor, og det er samme grunn i dag. Jeg er livredd for å bli kvalt av mitt eget oppkast. Jeg har alltid isolert meg når jeg har blitt kvalm. Når jeg var liten så var det enda verre. Da kunne ingen røre meg eller snakke til meg når jeg var kvalm. Det kunne være så enkelt som at jeg hadde spist alt for mye lørdagsgodt, kvalm var kvalm, da måtte jeg få være i fred.

Nå er det ikke like enkelt nettopp fordi jeg er mor. Jeg skal jo være et godt forbilde. Jeg kan ikke lenger gå unna slike situasjoner, jeg må være tilstede hele tiden. Det er nok derfor jeg ikke er like ille som da jeg var yngre.

Hva gjør man når barnet får omgangssyken

Jeg er fryktelig overrasket over min sønns måte å håndtere omgangssyken på. Han gikk på do selv og kastet opp i do, han ropte på meg når han ville ha papir/våtserviett.

Jeg føler meg teit.

Jeg holdt til og med pusten når jeg gikk inn på badet, i tillegg satt jeg opp vinduet for å få luftet ut i tilfelle det var noe i luften. Vi overlevde heldigvis begge to, og min sønn fikk jo på en måte bevist at man ikke kveles av å spy.

Oppsøk hjelp

Om man sliter med emetofobi, frykt for kvalme og oppkast, så er det viktig at man oppsøker hjelp. Noen eksponerer seg for sin frykt både i stor og liten grad, men det er alltid greit å ha noen å snakke med som kan hjelpe deg på veien og komme med tips og råd.

Jeg selv har fått oppgaver som å bare vaske hendene en gang før jeg spiser. I tillegg skal jeg spise opp hele måltidet, til og med den biten jeg har holdt i. Jeg skal ærlig innrømme at det er ikke alltid jeg får det til. Men jeg har bestemt meg: Til slutt skal jeg klare det!

Som sagt, jeg må være et godt forbilde for sønnen min.