«Det begynte med et blås bare for å ha det gøy. men Prisen du betalte, den ble så altfor høy.
men bilde æ vil huske, det er fra en sommerdag, der du kom springan virka du så glad.» (Hans Inge Fagervik – Farvel Marite)

”Farvel Marita” er en sang som min mor alltid pleide å synge for meg da jeg var mindre. Jeg husker at jeg elsket den sangen og den flotte stemmen hun hadde da hun sang denne sangen. Til tross for min unge alder så skjønte jeg at det lå noe alvorlig i denne teksten, men jeg klarte likevel ikke å sette fingeren på hva det var.

En dag så spurte jeg mamma om hva meningen med denne sangen var og hun fortalte meg at det handlet om ei jente som etter hvert fant ut at hun vill leve livet og teste ut grenser. Til slutt endte det opp med at hun ble narkoman og døde av en overdose. Jeg syns dette var kjempe trist, men likevel en kjempe flott og nydelig tekst. Jeg forsto selvfølgelig ikke det fulle alvoret med teksten før jeg ble litt eldre.

Et viktig tiltak
Det er så alt for mange som sliter med et rus helvete og som ikke kommer seg ut av det. Dessverre så er det også veldig mange som ser ned på disse menneskene og som ikke forstår alvoret i hva det innebærer å være rusavhengig. Det er ikke bare en avhengighet men det er en sykdom. En sykdom som preger veldig mange av verdens befolkning. En sykdom som folk burde få mer forståelse for og som flere folk burde akseptere som en sykdom og ikke som noe man bare kan slutte med hvis man legger godviljen til.

Les også: Samfunnet bryr seg ikke om de narkomane

Alt for mange unge forstår ikke alvoret i det å begynne med rus. Alt for mange unge lever under et press som gjør at de kommer i et svakt øyeblikk hvor de føler seg akseptert og at det eneste riktige er å teste ut disse «fantastiske» stoffene som skal gjøre livet så mye enklere. Det de ikke tenker over eller forstår er at dette er noe de kommer til å slite med resten av livet. Og at dette er noe som skader dem både psykisk og fysisk.

Aksept er noe av det viktigste man kan få når man er i tenårene. Når man da endelig får den aksepten man har lengtet etter så er det klart at man gjør det man kan for å opprettholde denne aksepten. For ikke å snakke om å gjøre det man kan for å miste vonde følelser og tanker. Rus er en kortvarig lykke som fører med seg mer vondt enn godt! Noe man ikke får erfare før man møter veggen og sitter med sprøyta i armen.

Maritastiftelsen og Rock mot rus 
Maritastiftelsen har som oppgave å forhindre at ungdom begynner å ruse seg og hjelpe rusmiddelavhengige til et nytt og meningsfylt liv uten rus. Stiftelsen fikk navnet Marita i forbindelse med dokumentarfilmen «Marita – et dokument fra noen som overlevde» som ble produsert i 1984 av stiftelsens grunnlegger, Leiv Holstad. I 1996 ble Marita II produsert. Marita-navnet kom fra filmens tittelsang, komponert av Hans-Inge Fagervik. Sangen handler om ei jente som døde av en overdose. Slik har Marita blitt et symbol for alle våre venner som er døde av narkotikarelaterte årsaker.

«Gjennom Maritakafeen og gateteam er vi ute i Oslos narkotikamiljø daglig. Vi redder stadig noen av byens narkomane fra overdose og motiverer mange til rehabilitering.  Arbeidet gjenspeiler en tro på at hvert menneske er verdifullt, også de som har det vanskelig og er langt nede på den sosiale rangstigen. »

Forebyggende arbeid
Gjennom Rock mot rus presenterer Hans-Inge Fagervik et forebyggende program blant skoleelever, studenter og foreldre hvor formålet er å skape gjennomtenkte holdninger til rus. Rock mot rus er utarbeidet i samarbeid med fagfolk innen skolen og politiet og er gjennom 30 år blitt både etterspurt og godt mottatt. I tillegg holder tidligere rusmisbrukere rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre i Norge samt i syv andre europeiske land. Som en del av dette vises Marita-filmen. (marita.no)

Les mer om maritastiftelsen på deres hjemmesider – www.marita.no