Hva gjør man når livet stadig butter imot? Når hverdagen er et ork, og du bare har lyst til å sove.
Når dager og netter går i ett og du ikke ser deg selv i en fremtid som du skulle ønske ventet på deg.
For hva er meningen med alt?
Et
Et lite barn, søt og uskyldig, åtte år og livet er tung. Stygge ord, stygge blikk som ble brent inn for alltid.
Jo eldre hun ble, jo verre ble det. Ord og blikk gikk over til slag og fysisk vold. Ingen så. Ingen utstrakt hånd. Ingen hender å holde i, bare
Tenk deg en tsunami. En naturkraft så sterk at den tar liv av flere hundre tusen mennesker når den først inntreffer. Man kan ikke forestille seg hvordan det må være å møte på disse kreftene. Man må oppleve dem for å forstå hvor enorme de faktisk er.
Slik er mitt følelsesliv.
Jeg kjenner jeg blir så sint på meg selv. Eller, jeg blir sint på angsten som tar over kroppen min, og som dermed blir en versjon av meg selv som jeg virkelig hater.
Det føles ut som jeg er todelt. Den ene delen av meg er selvsikker, har tro på meg
Det stråler en varm følelse igjennom meg. Noe er i ferd med å skje. Noe positivt og noe godt, tror jeg.
Jeg har det fryktelig vondt, men håpet om en bedre fremtid ligger her foran mine føtter.
Det er bare jeg som kan gjøre noe, det er bare jeg som kan gjøre
Jeg sitter i sofaen i kjellerstua mi som vanlig. Musikken ljomer på anlegget mitt, som også er vanlig, og jeg vet ikke helt om jeg nyter det eller ei.
Til tross for at musikken er det hjertet mitt banker hardest for, så klarer jeg ikke helt å føle den i
