Panikkangst er en angsttype som arter seg i form av panikk. Kroppen varsler fare. Personen som opplever det kan føle seg kvelt, har vansker med å puste (hyperventilering er vanlig, men også motsatt) og mister kontrollen. Selv føler jeg at jeg blir dratt ut av meg selv og har null kontroll over hva som skjer. En kan bli redd for konkrete ting, særlig hvis en har opplevd traumatiske hendelser, men det behøver ikke være noe konkret.

Angstanfallene kommer som regel veldig plutselig. Selv kan jeg gå og kjenne på en kribling i kroppen som er en startfase, men ikke alle anfall varsles av kroppen på forhånd. Jeg øver meg på å «distrahere» angstanfallene når jeg kjenner den kriblingen. Dette i form av pusteteknikker.

Det første anfallet opplevde jeg på nyttårsaften i fjor. De to neste kom 2. nyttårsdag. Et på kvelden og et hvor jeg våknet midt i et anfall midt på natten. Jeg drømte at jeg ble kvelt og våknet etter hvert. Selv om jeg var våken fortsatte anfallet. I mitt tilfelle er det et tegn på at kroppen er sliten. Depresjon kan også være en årsak til anfallene, men det behøver heller ikke være noen konkret grunn.

Vi kan oppleve panikkangst en gang i løpet av livet, men også flere ganger. Får du flere anfall over en kortere periode er det lettere at det kommer hyppigere. Det viktigste du da kan gjøre er å forebygge. For min del samarbeider jeg tett med samboeren min om anfallene. Vi har lagt en slagplan som vi utfører dersom jeg skulle få et anfall.

Forebygg anfallene

• Det du selv kan gjøre for å forebygge nye anfall er å ha en stabil døgnrytme, hvile nok og spise jevnlig.

• Det er lurt å øve deg på pusteteknikker. Det kan også hjelpe og lære deg en avspenningsøvelse som du kan utføre dersom du kjenner på forhånd at angsten kommer snikende. Hvis du får det til, kan avspenning også stoppe anfall, men ettersom en ofte føler at en mister kontrollen kan det være vanskelig å sette i gang en avspenningsøvelse midt i et anfall. Les om avspenning litt nedover i DETTE innlegget.

• Unngå alkohol

• Opplever du at det går utover hverdagen din må du oppsøke hjelp. Du kan starte med å gå til fastlegen. Han/hun kan henvise deg til psykolog dersom det er nødvendig, men dette er noe dere drøfter sammen. Dersom det er veldig ille kan medisiner være til hjelp.

Få tilbake kontrollen med pusten
Det er to anbefalte sittestillinger i et anfall. Mange vil helst ligge sammenkrøllet, men det er ikke så lurt. Da sperrer du luftveiene og anfallet kan bli verre.

1. Sitt ytterst på en stol og len deg bakover med armene rett ned og hodet litt opp. I denne sittestillingen får du frie luftveier. Det kan være veldig ubehagelig, men det er det lureste for å få igjen pusten.

2. Sitt lengre inn på stolen og len hodet mellom bena. Det kan hjelpe med å samle deg og få tilbake kontrollen. Luftveiene er ikke like frie, men det er individuelt hva som fungerer best.

Det kan være nyttig å prøve ut sittestillingene på forhånd. Hva passer deg best?

Opplys dine pårørende i forkant og fortell dem hvordan de kan bidra

• Det ene som kan hjelpe er at noen stryker deg langs ryggraden med håndflaten. Faste, litt «harde» stryk. Dette stimulerer «rolige» punkter i kroppen.

• Få noen til å stryke deg i håret dersom du liker det. De som synes dette er behagelig til vanlig kan få god hjelp av det.

• Dersom du til vanlig har steder på kroppen du hater at noen tar på bør du gjøre dine pårørende oppmerksom på dette på forhånd.

• Få den som er hos deg til å puste høyt og rolig slik at du kan prøve å puste i takt med den andre.

• Det kan også hjelpe at den pårørende snakker rolig til deg. Selv om du kanskje ikke hører etter i starten kan det hjelpe kroppen til lettere å få kontrollen tilbake etter hvert. Snakk om hva som helst. Gjerne ramse opp hva dere har gjort i dag eller noe annet som du kan kjenne igjen. Den pårørende kan gjerne stille spørsmål underveis og la deg prøve å svare litt. Da distraherer du angsten.

• Mange synes også det er nyttig å sette seg på do. Der kan du sitte godt og trygt i begge sittestillingene, som er nevnt over. Lyset og varmen kan også hjelpe deg til å få tilbake kontrollen raskere.

• Hvis du opplever anfall om kvelden/natten anbefaler jeg å bruke to dyner eller legge noen puter/tepper oppå dyna. Dette kan hjelpe kroppen til å holde seg tung og avslappet. Det finnes også noe som heter kuledyne som du får kjøpt, som gir en beroligende effekt. Er du veldig plaget med anfallene kan du også søke til hjelpemiddelsentralen om å få en slik dyne.

• Vær åpen og ærlig. Prøv å finne noen tiltak sammen som kan hjelpe.

Hovedpoenget er: Ta tilbake pusten og kontrollen på best mulig måte FOR DEG. Har du andre måter å få til det på, som jeg ikke har nevnt, så er det veldig bra.

Det er viktig å samarbeide med pårørende. Kommunikasjon er gull verdt i slike situasjoner og kan hjelpe deg til å bli kvitt plagene raskere.