Tanker Arkiver - Side 7 av 10

De indre monstrene tvinger meg til å bruke masker

Av - 22. februar 201724. februar 2017

Det som er litt «farlig» med depresjonen er at jeg har blitt en så jævla god skuespiller. Jeg kan smile og ha energi og le, mens inni meg er det krig. Jeg setter på så mange masker for å prøve å lure meg selv også, for jeg vil ikke alltid innse at

Jeg finner ikke ord for hvordan jeg kan forklare

Depresjon

Av Stine Nilsen - 17. februar 201723. februar 2017

Det er rart hvordan man kan gå fra topp til bunn på bare noen sekunder. Det er så lite som skal til av og til. Håpløshet og tomhet velter over meg som lyn fra klar himmel. Hvorfor kan jeg ikke bare være på topp hele tiden? Etter å ha stablet og

Behovet for aksept og tilhørighet

Av Stine Nilsen - 17. februar 201717. februar 2017

Vi mennesker er sosiale vesener og det å føle tilhørighet er et av våre primærbehov. Får man ikke dekket dette behovet kan man bli ensom, få sosial angst og bli deprimert. Vi streber etter å passe inn. Vi strekker oss langt for å følge disse såkalte normene som samfunnet setter

Et skikkelig nederlag når angsten vinner

Av - 16. februar 201717. februar 2017

Det er fredag. Bilen er fullpakket med bager, poser og sekker. 3 forventningsfulle barn sitter plassert i bilen og gleder seg til helgetur. Mellomstemann har hatt nedtelling hele uka. Goffa er helten og det er best i verden å komme på besøk til ham. Mamma gleder seg også. Endelig tur alene

Depresjonens fangehull og smerten som fører med

Av - 14. februar 201724. februar 2017

Her har jeg skrevet et dikt som handler om hvordan depresjonen fanger meg, tar pusten fra meg og låser meg inne i depresjonens fangehull. Depresjonens fangehull Så vondt. Så stille. Som å være midt i orkanøyet. Smerte Isolerer meg fra verden I min egen lille boble. Et skjærende skrik En taushet så stille. Tårer som triller

Jeg strekker ikke til når jeg er deprimert

Depresjon

Av Stine Nilsen - 13. februar 2017

Det verste med å være deprimert er ikke alltid det å være langt nede uten noe form for livsgnist. Det verste for meg er at jeg ikke klarer å være der for de rundt meg. Jeg føler ikke jeg strekker til verken overfor familie, venner eller kjæreste. På de verste dagene