Bipolar lidelse kan bidra til mange negative handlinger. En person med bipolar kan være overdrevent sint, seksuelt promiskuøse, paranoid, tilbaketrukken, glemsom eller en hel del andre ting, som er tydelig forårsaket av sin bipolar lidelse. Og noen av disse tingene kan føre til problemer med andre eller med livet generelt.

Jeg er ikke i stand å tilgi meg selv
Jeg drar meg selv ned med alle disse tingene jeg BURDE klare. Å bli manisk eller deprimert kommer som et like stort sjokk hver gang. Det er den samme, dumme overraskelsen som faller over meg når en episode kommer, som når snøen kommer til Sørlandet hvert år. Det føles som om det blir for dumt å legge skylden på noe jeg vet vil skje om og om igjen. Men det er én sak å vite hva som vil skje, en annen å forhindre at det skjer – For Bipolar lidelse er en «sneaky little bastard»

Noen ganger er det bare en dårlig natts søvn som utløser en periode. En annen gang bygger rastløsheten seg opp i ett par uker før du blir totalt manisk. Jeg syns det er vanskelig å skille på entusiasme over et prosjekt, og ENTUSIASME over et prosjekt. Oftest må jeg ha hjelp av samboeren min for å kjenne igjen varselsignalene. Dette er ikke alltid like lett – For hva er sykdom, og hva er personlighet?

Derfor mener jeg at det er vanskelig å skylle på sykdommen når du gjør noe dumt (for det gjør du). For hvordan vet du med 100% sikkerhet at det er på grunn av sykdommen, å ikke av personlighet? Dog er det ikke noen tvil om at jeg ER syk. Og sykdommen er sånn at du mister kontrollen over deg selv og dine valg. Sykdommen er som et monster som tar over hodet ditt. Som Dr Jekyll & Mr Hyde. Du må bare pent vente på at monstret roer seg ned, for så å rydde opp etter ham.

Når det skjer… burde jeg kunne tilgi meg selv… Eller?