Når en person får diagnosen Bipolar begynner man med medisiner med en gang. Den vanligste medisinen er Lithionit og inneholder grunnemnet Lithium.

Vi vet at medisinen fungerer for å dempe maniske og depressive faser, men den har også bivirkninger. Og det kan vare veldig farlige bivirkninger.

Hypotyreose

Listen på vanlige bivirkninger kan gjøres lang. Men nå vil jeg fortelle om en sykdom som heter Hypotyreose. Det er et tilstand der skjoldbruskkjertelen produserer for lite av thyreoideahormoner tyroksin og trijodtyronin. Med andre ord, du får for lavt stoffskifte og kroppen går på lav hastighet.

Mangel på tyroid hormon antas å skje i 20- til 30% hos pasientene som får litium. Det skjer som oftest i løpet av de to første årene av en litium behandling (som du må gå på resten av livet).

Da jeg begynte med Lithionit tok det mindre enn én uke før jeg hadde fått Hypotyreose. Jeg gikk opp 9 kg på en måned, til tross for at jeg passet på hva jegs spiste, og jeg trente i tillegg regelmessig. Men ingen lege tok dette på alvor (for utenom at jeg fikk Levaxin for å stabiliser stoffskiftenivåene). Å bli stabil gjennom medisinering var viktigere for dem, enn alle bivirkninger du kunne få, for du kan oftest medisinere bivirkninger og.

Spiseforstyrrelse

Jeg har også en sykdom som heter Bulimia. De fleste av dere vet at Bulimia er en spiseforstyrrelse. Du spiser veldig mye, for så å kaste opp. Denne sykdommen har jeg hatt i mange år før jeg begynte med Lithionit. Det mange ikke vet, er at det er utrolig vanlig at pasienter med Bipolar lidelse også har en eller annen form for spiseforstyrrelse. Dette tar ikke leger eller psykologer på alvor, det er en sekundær sykdom som ikke bare kan behandles med medisiner. Jeg føler at alle tror at medisiner er svaret på alt! Men i mange situasjoner skaper det mer problemer enn hva det løser.

JA, Bipolar lidelse er alvorlig og bør behandles. Men, er ikke Bulimi alvorlig det og?
Hva slags konsekvenser tror du ikke vektøkningen vil få på spiseforstyrrelsen min? Ingen, for utenom jeg vet… Behandler og fastlege VET at jeg har det men vi snakker ALDRI om det.

Jeg tror jeg er en for stor nøtt å knekke…

Les også: Følelser rundt det å då en diagnose