Mange lurer kanskje på hva jeg snakker om når jeg sier at jeg jobber 24/7 og aldri har fri. Jeg er hjemme, har ikke vanlig jobb, og går ikke på skole. Hva er det jeg jobber med egentlig?

Her er en liste over hva jeg jobber med hver dag:

Å holde ut – På bra dager er ikke dette noe jeg jobber så mye med, men i dårlige dager og perioder går hele dagen med på dette. Å holde ut hva? De vanskelige følelsene. Angsten. Tankene om å gi opp. Jeg har en psykisk smerte i kroppen. En følelse det er helt umulig å beskrive. Det holder jeg ut. Dag ut og dag inn.

Å akseptere – Jeg jobber hver dag med å prøve å akseptere ting som har skjedd meg som har gjort meg syk. Jeg prøver å akseptere det at jeg er syk. Det er ikke morsomt å være hemmet i å leve som jeg vil. Så jeg må lære meg å akseptere at jeg kommer til å være syk en god stund til. Selv om jeg så gjerne vil leve nå. Men før jeg kan leve et normalt liv, må jeg igjennom mye ber behandling.

Å prøve å tenke positivt – Selv om jeg til tider kan virke svært negativ, så er dette noe jeg hele tiden jobber med. Dette går litt hånd i hånd med det å akseptere. Akseptere situasjonen, og sette pris på de små tingene hver dag. Prøve å tenke at jeg kommer til å bli frisk, istedenfor å tenke at jeg ikke kommer til å bli frisk.

Å presse meg til å gjøre noe – Enten det er å dra til psykologen, dra på kafé med venner, vaske klær, vaske kopper, pusse tennene, dusje, gå på butikken osv. Noen ganger klarer jeg flere ting på en dag, mens andre dager klarer jeg bare en ting. Men jeg prøver å gjøre minst en ting i løpet av dagen.

Å utfordre angsten – Når angsten sier at jeg ikke tør, når pulsen stiger, og jeg heller har lyst til å legge meg under dyna, prøver jeg å gå ut og fullføre det jeg har planlagt. Jeg prøver å ikke la angsten vinne. Noen ganger går det, mens andre ganger går det ikke. Men jeg prøver.

Å gå dypt inn i sinnet og lære noe nytt om meg selv – Gjennom å tenke og skrive, og lese andre sine tanker om ting, gjør at jeg stadig lærer noe nytt om meg selv. Det kan være at jeg finner ut hvorfor jeg reagerer på enkelte ting, eller jeg finner en grunn til at jeg tenker som jeg gjør. Kanskje finner jeg ut noe som kan hjelpe meg. Når jeg lærer disse tingene om meg selv, kan jeg dele det med behandleren min og vi bruker det i terapien. Dette er litt av grunnen til at jeg blogger.

Dette er noe av det jeg jobber med hver dag. Er det rart jeg blir sliten av å gjøre “ingenting”?