Å leve livet som psykisk syk er ikke noe jeg unner noen. Da jeg selv ble diagnostisert med en psykisk lidelse ble livet mitt brått snudd på hode.

Det å fungere normalt ble vanskeligere og spørsmål som: Hvordan har du det? Ville alltid gi feil svar. Enten hadde jeg det for positivt eller for negativt. Den dag i dag er det fortsatt vanskelig å snakke om det å være psykisk syk og veldig mange sliter med å forstå, noe som gjør at det føles enda mer tabu å være psykisk syk.

Noen av utfordringene ved å ha en psykisk lidelse

Noe av det mest utfordrende med sykdommen er å fortelle om, samt å få andre til å forstå hva som er galt. Det er vanskelig når de fleste rundt deg vil vite hvorfor man er som man er, hvorfor man ikke bare kan smile. På mange måter kjennes det som at jeg ikke er normal og at jeg ikke passer inn.

Det jeg ønsker mest er å bli hørt, lyttet til og å få omsorg når det er som vanskeligst. Det føles på mange måter håpløst når mine nærmeste dyttes vekk, samtidig som jeg ønsker at de bare skal forstå, samt være der for meg.

“Sometimes, the best way to help someone is just to be near them.” ― Veronica Roth

Psykisk sykdom er uforutsigbar

Redsel, frykt og flukt er noe av det som kjennetegner det psykiske, men å være mentalt beredt på dette er noe av det som sliter meg ut mest.På mange måter er det vondt å kjenne på at jeg ofte føler jeg bare lager problemer med å følge de følelsene som kommer til overflaten når psyken tar over.

Min sykdom handler mest om at jeg ikke mestrer situasjonen. Det er spesielt vanskelig å erkjenne at jeg er så uforutsigbar. Men er det en ting jeg vet så er det å være psykisk syk, uforutsigbart.

Så hver så snill, når du ser meg slite, ikke fortell meg hva jeg kan gjøre. Vær der for meg. Støtt meg. Lytt.

Les også: Hvordan leve med en som er psykisk syk