En jente sitter på bussen. Ingen kan se det, men hun er døden nær. Hjertet hennes banker. Det banker hardere og hardere for hvert slag. Det er smertefullt, men ingen kan se det.

Hun får pustevansker. Pusten kommer ute av kontroll. Hun får ikke pusten ned i lungene, den holder seg bare oppe i halsen. Men ingen kan se det.

Hun skjelver, men skjuler hendene inni jakka så ingen kan se det.
Alle lyder blir høye. De blir uutholdelige. Når dørene åpnes, når bussen bremser, når menneskene på bussen prater. Men de fortsetter å prate, for ingen kan se det.

Jenta har lyst til å løpe av bussen. Løpe av bussen å hyle. Men hun kan ikke. Hun skal til byen. Da må hun ta enda en buss. Så hun fortsetter å sitte på bussen. Hun vil av. Men ingen kan se det.

En jente sitter på bussen. Hun har angst, men ingen kan se det.