Mobbing er et stort samfunnsproblem. Alt for mange blir mobbet og får med det ødelagt livene sine fordi noen må hevde seg ved å forpeste andres liv.
Men hvem er egentlig disse mobberne? Er de bare noen kalde idioter som tilfredsstilles av å trykke andre ned i søla? Er det bare noen kyniske drittsekker, eller ligger det faktisk noe mer bak fasaden til disse menneskene? Mange mobbere har selv store problemer. Enten det er dårlig selvtillit, familieproblemer eller andre problemer, så er det noe som plager dem.
Mobbing blir da en forsvarsmekanisme. De løfter seg selv opp ved å se at andre får det vondt. Mobbingen blir deres måte å flytte sine egne problemer over på andre! Det er selvsagt ingen unnskyldning for å være slem mot andre og det hjelper svært lite for dem som faktisk blir mobbet at mobberen selv har problemer.
Selv om vi skal ivareta offeret og sørge for at mobbingen tar slutt, så er det like viktig å ta tak i mobberen både i form av avstraffelse for det han gale han har gjort, men videre også gå i dybden av problemet og se hele personen, og ikke bare mobberen. Slik vil mobberen kunne få hjelp til å bearbeide sine egne problemer og med det også forhåpentligvis slutte med mobbingen!
Det virker som om noen nyter å plage andre, men det er fordi de er ødelagt sjøl. -Ung.no
Det handler også mye om oppdragelse
Hvis ikke de voksne er flinke til å fortelle barna forskjellen på rett og galt, vanlig folkeskikk og hvordan man skal oppføre seg overfor andre mennesker, så er det klart at barna turer frem som de vil. Voksne MÅ bli flinkere til å involvere seg i barnas liv.
De MÅ bli flinkere til å fange opp ulike signaler. Både foreldre, lærere og andre voksne som har med barn og unge å gjøre. Mange voksne ser ikke problemet og alvoret i barnas ”erting” og lukker med det øynene til et problem som er stort for både mobberen og mobbeofferet!
Noe som egentlig er verre enn mobbere, er tilhengerne! Menneskene som står stille og ser på, mens andre blir torturert, plaget og mishandlet dag ut og dag inn uten og si noe som helst. Mennesker som har et behov for tilhørighet og som ikke tørr å bruke stemmen sin for å si at nok er nok.
De som er blitt plaga lenge, må oppleve noe godt, se et eller annet lysglimt for at de skal orke å leve videre. Noen ganger skjer det. Og da kan de bli sterke personer. Andre ganger skjer det ikke. Og da er det for jævlig. – ung.no
Sjefsbølla
Det er ganske sykt hvor mye makt et menneske kan få over en person. Hvorfor er det slik at vi tror at denne ene personen avgjør om du er god nok eller ikke? Hvorfor er det slik at vi har så stort behov for å bli sett, at vi ikke bryr oss om hvordan dette kan påvirke andre?
Ofte har du en som står i spissen av mobbingen – sjefsbølla, om du vil. Sjefsbølla har kanskje en til tre tilhengere, hvorpå denne gruppen på fire kanskje har ti tilhengere som ser opp til dem og anser sjefsbølla og crewet som de kule ungene. Ti mot tre er en ganske opplagt seier. Hvis alle de som står på sidelinjen hadde hatt baller nok til å si i fra, så ville det vært mobberne som måtte ta av seg hatten og subbe den ydmyk etter seg og ikke et uskyldig offer for denne sjefsbølla sitt store behov for å skyve sine egne problemer over på andre.
Hvordan er mobberne i dag?
Jeg leste nylig en historie i hjemmet om ei 46 år gammel dame som den dag i dag sliter fordi hun ble mobbet på barne- og ungdomsskolen. Hun har så lite tro på seg selv at fungerer dårlig i dagliglivet. Dette fordi noen ondskapsfulle jenter mente at hun var mindre verdt enn dem selv fordi hun var litt annerledes og ikke kom fra samme sted. De plaget henne, slo etter henne med håndklær i garderoben etter gymmen. Stjal klærne hennes, og minnet henne daglig på hvor stygg og ubrukelig hun var. Selv sier hun at hun ikke klandrer disse jentene, fordi de ikke visste bedre. Men hun klandrer de voksne. De skulle tatt tak i problemene. De satt og så på at denne lille jenta ble psykisk og fysisk mishandlet uten å gjøre noe. «Hev deg over det» «Du er bedre enn dem!» Var det hun fikk høre.
De som mobber og ødelegger andre i barne- og ungdomsårene, hvordan er de egentlig i dag? Har de forstått hvor galt det er det de har gjort? Har de forstått hva slags konsekvenser deres handlinger har vært? Er de fortsatt slik?
På mange måter så er det de voksne som har et ansvar når det kommer til mobbing. Likevel så hender det at mobbing også foregår blant voksne. Da er det du som medmenneske som har et ansvar for å si i fra. Mobbing i voksen alder er et resultat av manglende tiltak i barneårene. Voksne mobbere har mest sannsynlig vært en mobber hele sitt liv og ikke blitt tatt tak i og irettesatt. Derfor er det viktig at mobberen blir fanget opp tidlig, og at mobberen sammen med mobbeofferet får tett oppfølging og hjelp.
Så hvem, er egentlig mobberen?
Jo, det er et vanlig barn som får utløp for sine problemer ved å plage andre. Et barn som ikke blir sett eller hørt og som med det forøker å bli hørt ved å skade andre, men dessverre så fører handlingen deres til sympati for offeret og enda mindre forståelse og enda mer avsky overfor mobberen som egentlig trenger like mye kjærlighet og omsorg som alle andre.
4 hendelser på “Hvem er mobberen?”
Litt uenig her. En del voksne mobbere har utviklede psykopatiske trekk, og er derfor eksperter på å isolere offeret og skjule sine handlinger fra offentligheten. Ofte er det mobberen som stikker unna gratis, og offeret som blir straffet for å reagere… Det er tragisk, men jeg har sett alt for mange mobbere som har kommet seg lett unna uten at offentligheten får det med seg, og ofre som sliter med skam, isolasjon og sosialt bias.
Men jeg tror på karma, og jeg tror den kommer når folk minst aner det, gjerne etter lengre perioder med topp stemning og livsglede, så kan livet snus opp-ned – til å bli totalt uutholdelig. Ingen er udødelig, og ingen vet hva livet og en eventuell karma har å tilby.
Takk for at du deler dine tanker. Dette med mobbing er komplekst med mange nyanser, og som du sier, noen mobbere har nok sterke psykopatiske trekk, eller er psykopater, det kommer man nok ikke unna. Dog er min tanke at veldig mange mobbere, selv har utfordringer som gjør at deres forsvar blir å mobbe andre for å beskytte seg selv. Men som sagt, dette er komplekst, en ting er uansett sikkert og det er at den som blir mobbet vil få dype arr i sjelen og varige men om ikke mobbingen tas tak i tidlig.
Jeg ble grovt mobbet i mange år, helt til videregående. Av både gutter og jenter.
De fleste av dem fra gode og ressurssterke hjem. De har klart seg meget bra i dag, og har aldri vist anger.
Hadde vært interresant med mer forskning på hvem mobberen er?
Hei og takk for din kommentar. Det er nok store variasjoner i hvem mobberen er og hvor de kommer fra. og til syvende og sist er atferden ødeleggende for den som rammes av mobbingen, uansett hva som ligger bak at noen begynner å mobbe.
Jeg tenker uansett at det å se det i et slikt perspektiv kan være nytting med tanke på å forebygge mobbing. Jeg vil påstå at de aller fleste som mobber, selv har det vanskelig på en eller annen måte, og deres måte å håndtere vanskelighetene på kommer som uttrykk i selvhevdelse (dette kan handle om personlighet og hvordan de selv lærer å håndtere vanskelige ting på), og ved å ikke bare avvfeie mobberen, sende dem bort, se på dem som problembarn; vil man kanskje kunne forebygge og forhindre at atferden fortsetter, dersom man kan fange det opp tidlig. Samtidig som den som utsettes for mobbingen selvsagt må ivaretas.
Men ja, hadde vært interessant å sett nærmere på forskning rundt dette, noe jeg nok må undersøke litt mer og kanskje skrive noe oppfølgende om.