Jeg står på badet og ser i speilet, og en jente står der på andre siden av glasset og stirrer tilbake på meg. Hun ser trist ut og øynene hennes er nesten helt tomme.

Mens jeg står der og ser på henne, kjenner jeg hatet bygge seg opp i meg. Jeg vet ikke hvem hun er, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg hater henne så intenst.Hver dag står hun der. Har hun ikke noe bedre å gjøre enn å bare stå der og glo hver gang jeg er på badet? Jeg liker henne ikke.

Jeg har hørt hva de sier om henne. At hun er stygg, feit og ekkel. Ingen vil leke med en jente som henne. Hun er jo ikke verdt noe. Hun står jo bare der med den store rumpa si og de massive lårene. Flesket tyter ut rundt magen og hoftene. Og for ikke å snakke om armene! Stygg er hun. Grufullt stygg. Jeg har faktisk aldri sett en så stygg jente som henne før.

Jeg sier det til henne. Hver dag slenger jeg stygge kommentarer til henne. Og hver gang ser hun på meg med det triste blikket sitt. Plutselig innser jeg hva jeg gjør. Jeg innser at alt jenta i speilet ønsker er å bli akseptert for den hun er, og alt jeg gjør er å bryte henne ned.

Jeg er blitt påvirket. Påvirket av de som mobbet henne først. De startet, men da de sluttet fortsatte jeg bare. Og jeg ble verre enn de noen gang har vært..