Jeg orker snart ikke mer. Vil ikke leve lenger. Jeg er en taper. Jeg tror jeg aldri kommer til å bli lykkelig igjen. Aldri. Alt jeg vil nå er å dø. NÅ! Jeg orker ikke ha det vondt lenger.
Jeg gjemmer meg i senga. Jeg bare ligger her og trykker på
Dette innlegget kan virke triggende for mange da det har mange detaljerte beskrivelser rundt selvskading og medisinering. Blir du lett trigget av å lese om disse tingene, så vil jeg anbefale å ikke lese videre.
Det er gått hele sytten år siden jeg skadet meg selv for første gang. Jeg husker
Verdensdagen mot selvskading er 1 mars og i den anledning har jeg skrevet et innlegg om temaet. Et viktig og tabubelagt tema som trenger mer belysning.
En person som driver med selvskading gjør det ikke for oppmerksomhet. Man er ikke stolt av det og man føler vel mer skam rundt det
Ofte er det vanskelig å finne ord man kan bruke til de ulike følelsene man føler. Særlig når man føler seg tom, maktesløs og helt ute av stand til å fungere. Når disse følelsene sniker seg innpå deg som en øksemorder i nattet, så er det ikke mye lett og
Om du noen gang har måtte si denne setningen, er jeg lei meg. Om du noen gang har blitt så desperat etter å føle noe at du skader deg selv er jeg lei meg.
På denne jordkloden finnes det over 7 milliarder mennesker; noen av disse har i løpet av sin
Skadetrangen er der titt og ofte selv om jeg har sluttet å skade meg, men jeg vil ikke skade meg og derfor har jeg laget meg en liste over ting jeg kan gjøre for å klare å unngå å gjøre det:
Dette fungerer i alle fall for meg:
Gå ut av
