Jeg har i mange år hatt angst for matlaging. Jeg trodde jeg bare var veldig rar og at det handlet om at jeg ikke likte eller kunne det å lage mat, helt til tidligere i år at jeg innså at det var ikke det som var problemet. Problemet er at jeg har angst for å lage mat.
Jeg blir helt satt ut av spill, skjelver og er på gråten bare jeg skal kutte opp en agurk. Etter at jeg fant ut det, fortsatte jeg å tro at jeg var veldig rar som hadde angst for noe så “enkelt”, helt til jeg for noen uker siden tilfeldigvis kom over en nettside hvor det stod om forskjellige fobier, og fant ut at det er en egen fobi – mageirocofobi heter det. (kommer aldri til å lære meg det navnet!)
Angst for matlaging er visst veldig vanlig, men det kalles ikke fobi før det går utover hverdagen til den som har det. For meg går det utover hverdagen min i høy grad. Jeg får ikke i meg de næringsstoffene jeg trenger, og det blir veldig dyrt å hele tiden måtte kjøpe ferdigmat. Jeg blir satt ut av spill hvis jeg er invitert på tapasaften og alle skal ha med en rett hver. Jeg kan aldri invitere noen på middag. Det er ÉN rett jeg tør å lage, og det er lakseruller. Laks, philadelphia og ruccola rullet inn i en lefse. Det er det eneste jeg tør å servere folk. Avtaler jeg og en venninne å lage mat sammen, har jeg vondt i magen til det hele er over. Heldigvis har jeg gode venner som vet dette, og som hjelper meg hvis jeg ikke klarer det.
Mange med denne fobien er redde for å forgifte andre med maten de har laget. Det er ikke der problemet ligger hos meg. For meg handler det mye om prestasjonen rundt det å lage mat. Jeg er redd for å ikke få det til. At det ikke skal bli godt eller bra nok, og at andre skal tenke at jeg er dårlig til å lage mat. Men angsten kommer også hvis jeg skal lage mat til meg selv. Jeg begynner å skjelve og svette av å lese oppskrifter. Til og med en helt enkel smoothieoppskrift der det står at jeg skal putte banan, eple, yoghurt og juice i blenderen min!
Jeg tror ikke det handler om at jeg ikke kan å lage mat. Jeg fikk karakteren 5 i heimkunnskap i niende klasse, så dårlig kan jeg ikke være. Det er bare ekstremt skummelt! Jeg har vedtak hjemme at de fra basen skal hjelpe meg å lage middag en dag i uka, men jeg har avslått det hver gang. Men når psykologen min kommer tilbake fra ferie skal jeg høre om han kan hjelpe meg å ta tak i det. Jeg trenger mer hjelp enn bare det å lage selve maten. Jeg må få hjelp til å jobbe med det psykiske rundt matlagingen, det er jo der problemet ligger.
Er det flere som har angst/fobi mot matlaging?
