Dette skal være en veiledning på hva du må gjøre om du føler deg deprimert. Jeg ønsker å gi deg informasjon om hvor du kan henvende deg og hva du kan gjøre dersom du kjenner tegn på depresjon. Først litt om de første stegene på veien mot bedring og så litt om hva som er viktig når du er deprimert.

Hva gjør jeg?

Det viktigste du må gjøre hvis du føler deg deprimert er å si det til noen. Ingen er tjent med at du sitter med dette alene. En venn, kjæreste, forelder, trener, lærer eller en annen du føler deg trygg på. Depresjon er en tung ting å bære alene og veldig ulønnsomt for deg og de rundt deg. Kanskje du er god til å skjule at du har det vanskelig, men mange kjenner deg bedre enn du tror og blir bekymret. Det er viktig å ha med seg en eller flere støttespiller/e på veien mot lysere tider.

Det neste du bør gjøre er å oppsøke hjelp. Fastlegen din kan hjelpe deg. Er det veldig alvorlig eller akutt vil jeg anbefale deg å dra på legevakten. Der jobber det mange dyktige mennesker som kan veilede deg videre. Et tips er å være veldig tydelig på hva du sliter med, både hos fastlegen og på legevakten. Svar på spørsmålene de stiller rett ut og ikke pakk inn noen ting hvis det er mulig. Det er oftest da de forstår alvoret. Hvis du ikke er ærlig kan du risikere å dra hjem «tomhendt». Ta gjerne med deg din støttespiller

I noen kommuner finnes det noe som heter krisehjelp for psykiske plager. Da kan du trekke kølapp eller ringe og bestille time for å få snakke en times tid med en dyktig psykolog. Denne timen kan være starten på en bedring og her kan du også få fortere hjelp videre. Undersøk om dette tilbudet finnes på legevakten i din kommune.

Du kan også snakke med helsesøster, eller dra på helsestasjonen for unge. Hvis det er en hverdag og det er så ille at du nesten har eller har selvmordstanker kan du ringe til poliklinikken i din kommune å få en time på dagen som de kaller for Ø-hjelp. Du skal finne kontaktinfo til poliklinikken i din kommune på kommunens hjemmeside. Om du skal få en Ø-hjelp-time må du være tydelig på hva du trenger. Du må være veldig klar på at du trenger hjelp NÅ. Mange vil si at du må dra til fastlegen og bli henvist, men stå på ditt. Fortell dem hvordan det er å være deg akkurat nå. Hvis dette er vanskelig kan gjerne noen ringe for deg.

Du blir antakelig henvist til psykolog uansett hvilken instans du velger å henvende deg til. Går du litt rundt grøten, eller pakker inn ting hos fastlege/legevakt kan det ta opp til tre måneder før du får en psykolog. Det er selvfølgelig veldig demotiverende. Derfor er det viktig å få frem hvor alvorlig du eventuelt sliter.

Visste du at du kan bli deprimert av lavt/høyt stoffskifte eller vitaminmangel? Dette bør alltid sjekkes ut først.

Når du har fått utdelt en psykolog; møt til timene. Kanskje dere ikke finner tonen etter den første timen, men gi det en sjanse. Hun/han kan hjelpe deg mer enn du kanskje tror selv. Trenger du mer hjelp enn psykologtime en gang i uken kan psykologen henvise deg til en eventuell institusjon om du måtte trenge det. Det er i veldig få tilfeller, men noen trenger det.

Nå skal hjelpesirkelen være i gang og du får etterhvert et nettverk rundt deg som er dine støttespillere. Bruk dem for alt det er verdt. Du kan ikke stå i dette alene. Da kommer det sannsynligvis til å ta år før du blir bedre. Med psykologhjelp, og eventuelt sovemedisin og en antideppressiva kan du komme deg fort på beina igjen, selv om det virker endeløst der og da.

Hva kan jeg gjøre selv?

• Ta museskritt. Prøv å ikke tenk på alt som er galt på en gang. Del det opp å se hvilke tiltak du kan få til for de ulike «temaene».

• Det er viktig å høre på kroppen din. Hvis du kjenner at kroppen trenger hvile, hvil. Hvis du trenger mat, spis. Hvis du ønsker å være med venner, oppsøk noen.

• Å sitte hjemme i senga/sofaen er veldig lite lurt. Prøv og kom deg en liten tur ut i løpet av dagen. Å grave seg ned styrker bare depresjonen.

• Sørg for å få nok søvn og mat. Lite matinntak gjør at hjernen får lite å jobbe med og dermed kan du dyrke depresjonen enda mer. Kanskje en gåtur eller en liten treningsøkt kan hjelpe deg til å få sove om kvelden?

• Utfør de aktivitetene du likte å gjøre før. Kanskje du har mistet gleden over det nå, men gjør det allikevel. Gleden vil komme tilbake når depresjonen bedres og underbevisstheten kan glede seg over det uansett hvor deprimert du er.

• Innrøm for deg selv at du er deprimert, hvis du er det. Å late som alt er bra er ingen tjent med. Ikke du heller.

• Ikke forvent bedring over natten. Det tar tid å bli frisk fra en depresjon, men det er mye hjelp å hente ute i helsevesenet. Men tilslutt kan du bli helt frisk (dersom du ikke har en diagnose som tilsier noe annet)

• Senk forventningene dine til deg selv. Dette kan være grunn nok i seg selv til å bli deprimert. Du gjør så godt du kan. Det er GODT NOK. Alltid!

• Med depresjon kommer en negativ tankegang. Sett deg ned hver kveld og skriv ned 3 ting som har vært positivt den dagen. Kanskje noen har gitt deg et smil? Det er nok. Noen ganger kan du finn en positiv ting, andre ganger 20. Det spiller ingen rolle. Jeg ble rådet til å gjøre det for lenge siden, men gadd ikke. Da jeg startet opp med det i vinter har jeg sett at det har god effekt på mitt positive sinn. Du kan besøke nettsiden www.justlittlethings.net for inspirasjon.

Pårørende

Har du en venn som du ser at sliter. Spør. Mange synes det er mye lettere å fortelle vennene sine om problemet hvis noen andre tar initiativet til praten. Det er ikke alltid så lett å si det selv. Noen vil ikke en gang innrømme for seg selv at de er deprimerte, så det kan være lettende at noen andre innrømmer det for en.

Ved å bry deg er du en god støttespiller. Å ha en som lytter kan være alt personen trenger. Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal si eller gjøre, det er helt greit å si til personen at du føler deg litt usikker i situasjonen, men gjøre det tydelig at du er der for en.

Distanser deg litt. Det kan være tungt å høre på tunge tanker fra en annen person og det kan være lett å ta det innover seg. Prøv å distansere deg litt fra det som blir sagt og gjort. Husk på at dette ikke er din smerte, men hans/hennes. Det går an å være medfølende uten å måtte føle det på kroppen selv.

Prøv å få med personen på hyggelige aktiviteter eller motiver han/hun til å gjøre det dere likte å gjøre før. Gå en tur, ta en kaffe, møt venner, dra på kino osv. Den deprimerte kan finne mye trøst og hjelp i å ha en som veileder til hyggelige ting. Kanskje sier personen nei, men det er lov å mase litt.

Alle kan si stopp. Du skal ikke være noen bøtte som alt kan tømmes i. Det er en psykolog sin jobb å være. Blir det for mye for deg, så er det lov å si fra. Personen selv kan føle at han/hun «plager deg» ved å bry deg med problemene sine. Da kan det være fint for begge parter at det er greit å være tydelig når nok er nok. Hjelp heller personen til å oppsøke hjelp om det blir for mye. Du kan fortsatt være en god støttespiller uten å høre alt i detaljer.