Uroen kribler gjennom kroppen. Nummenheten tar fatt fra topp til tå. Gispet etter pusten hjelper lite. Lungene tettes litt etter litt, snart er all luft ute og panikken er klar for å ta over.

«Skal jeg virkelig dø nå?»

Den brennende følelsen vil ikke gi seg, følelsen av et flammehav som kaster seg over deg blir sterkere. En sviende varme og en lammelse skyter gjennom nakken. Er det virkelig over nå?

Panikken har tatt full kontroll, kroppen vil ikke lenger lystre på fornuft. Irrasjonelle tanker har tatt over som demoner i natten. De vil ikke gi slipp, uansett hvor hardt du prøver. De vil ikke slippet taket!

Du roper etter hjelp, svetten renner og tårene triller: ”FÅ MEG UT AV DETTE HELVETE!”

En myk stemme prøver å trenge inn. En stemme fylt med trygghet og ro. Stille hvisker den fine ord. Demonene blir svakere, sakte men sikkert gir de slipp. Lungene fylles på ny opp med luft, lettelsen brer seg over kropp og sinn. Enda en redselsfull time er over for denne gang. Nå er du sterkere rustet til neste gang.

Du hvisker stille til deg selv: ”En dag….En dag skal jeg overvinne demonene som biter seg fast, ANGSTEN skal ikke seire over meg!”