Er du pårørende til en person som sliter med depresjon? Sliter du med å vite hva du skal si og gjøre? Det vet jeg mine pårørende har gjort. Jeg har alltid hatt vanskelig for å fortelle de rundt meg hva jeg ville de skal gjøre for meg mens jeg har vært dårlig. Jeg var så motløs, og da følte jeg at det ikke var noen vits for dem å gjøre noe som helst.

Nå som jeg er i ferd med å bli frisk, kan jeg se ting som kanskje ville ha hjulpet. For å hjelpe andre pårørende i samme situasjon tenkte jeg å legge ut en liste over ting som kan være lurt og ikke lurt å gjøre.

Nå er det jo slik at alle er forskjellige, men dette er ting som kanskje kunne hjulpet meg:

• Først; ikke bagatelliser personens problemer. Lytt til dem, og gi dem støtte. Det hjelper ikke å krangle om personens problemer og diagnoser. Legen/psykologen kan sannsynligvis dette bedre enn deg.

• Spør dem om de ønsker besøk eller ikke. Noen ønsker bare å slappe av og ikke ha besøk, mens andre liker å ha besøk.

• Ti klemmer for mye er bedre enn en klem for lite. Fysisk kontakt spiller stor rolle for mange (obs: enkelte liker ikke nærkontakt).

• Prøv å motivere dem. F.eks. sende koselige meldinger. F.eks: “Glad i deg”, “ Sender deg en klem”, “Når du blir frisk kan vi gjøre ditt og datt”. Minn dem på drømmer de har/hadde. Husk at dette kan oppleves som mas, så spør dem om de føler det blir for mye.

• Gi dem tid. Fortell dem at de må ta tiden de trenger, og at du skal støtte dem gjennom den vanskelige tiden.

• Ikke mas om at det blir bedre, hvis du ikke har vært der selv. Jeg trodde i hvert fall ikke på det så lenge det ikke kom fra en person som virkelig visste hva de snakket om.