Uansett om man er syk eller frisk så er kunsten å kunne akseptere et svært viktig element for å få en bedre livskvalitet.

Det er lett å bli revet med, sint, irritert og lei seg hvis noe ikke går som det skal. Jeg kjenner flere såkalte friske som har det sånn, og det er helt normalt. Men for å få et bedre liv, er det akseptering som er nøkkelen.

Det jeg mener med akseptering, er det at man godta ting som de er. At det som har skjedd har skjedd, og at det ikke er noe å gjøre med det. Det er ikke det samme som å si at det er greit at det har skjedd. For å ta et eksempel, så kan vi ta overgrepene jeg har vært igjennom. Det er ikke greit at det har skjedd, og det kommer det aldri til å være, men det som har skjedd det har skjedd, og det går ikke an å gjøre noe med det.

Det jeg kan gjøre er å gjøre det beste ut av det. Ja, jeg er skadet for livet, og jeg kommer aldri til å glemme det, men det eneste jeg kan gjøre er å ta imot hjelp og jobbe med det. Det er ikke lett. Jeg er ikke der ennå at jeg klarer å akseptere overgrepene, men jeg jobber hardt med det hver dag.

Men etter tre års jobbing har jeg begynt å klare å akseptere mobbingen

Det er ikke greit at jeg ble utsatt for det. Det kommer aldri til å bli greit. Men jeg klarer å akseptere at det skjedde. Ja, jeg ble syk av det. Det ødela mye av livet mitt, men det har gjort meg sterkere. Jeg er klar til å gå videre nå, og det er fordi jeg klarer å akseptere det.

Slike store ting trenger MASSE jobbing for å klare å akseptere. Mobbing, overgrep, dødsfall, at man har en sykdom (både fysisk og psykisk) osv. Alle disse tingene er ting som det er vanskelig å akseptere. Men man kommer ikke videre før man klarer det.

Det gjelder ikke bare store ting

Hver dag opplever man et eller annet som gjør oss sinte og irriterte. Små ting kan ødelegge humøret for flere timer. Se for deg at du venter på å bli plukket opp av noen så kommer de et kvarter for sent. Det kan være veldig irriterende. Men alle kan være sene. Hvis du klarer å akseptere det og tenke “Ja vel, så kom han sent, men hva har det å si? Han kom til slutt, og vi kom oss dit vi skulle”.

Eller kanskje du har en avtale med noen en dag, og noen timer før dere skal møtes, avlyser den andre. Mange blir veldig sinte og føler seg avviste. Men hvis du klarer å akseptere det, slipper du å være sint. “Ja vel, så ble det ikke noe av avtalen i dag, men vi kan da møtes en annen dag!”

Slike små ting har jeg lært meg å akseptere, og det gjør dagen mye lettere. Når jeg hører folk som har forutsetningene til å ha et fantastisk liv klage på så små bagateller, blir jeg irritert. Kan du ikke bare akseptere det og sette pris på det positive som skjer, istedenfor å henge deg opp i små ting?