Jeg er en seriejunkie, jeg bare elsker å sette meg ned med en god serie og bare forsvinne litt bort fra virkeligheten. I det siste har jeg sett et par serier som omhandler psykisk helse, eller som i stor grad preges av karakterer som har en eller annen form for psykisk lidelse.
Det kan ofte bli både tungt å kjedelig å lese om, eller se dokumentarfilmer om slike emner, og da er det litt gøy når det kommer så tydelig frem i en profesjonell og bra laget serie/film syns jeg. For selv om det er fiktive personer og historier så er det reelle problemer som mange står overfor.
En av seriene jeg syns er bra med tanke på dette er Parenthood:
Parenthood handler i all hovedsak om familien Braverman. Et eldre ektepar (Zeek og Camille Braverman) og deres fire barn med familie. I kjent Hollywood stil er dette en serie med drama og intriger, med alt det fører med seg av familiekonflikter, sex, utroskap, skilsmisse, sykdommer osv. Så hvor kommer den psykiske biten inn?
Jo, det skal jeg fortelle deg:
Det ene barnebarnet til Zeek og Camille, Max får diagnosen Asperger syndrom. Dette skaper nye utfordringer for familien, og mye av serien dreier seg rundt Max og hvordan de som familie må tilpasse seg slik at Max og dem kan leve så normalt som mulig.
Etter at Max får diagnosen, så raser verden litt sammen for faren, Adam. I starten sliter han med at sønnen har en sykdom som dette og han tenker veldig på hvordan livet til sønnen vil bli. Men etter hvert omfavner han utfordringen de nå står overfor, og sammen som familie gjør de alle det de kan for at Max skal mestre hverdagen på best mulig måte.
Max er usedvanlig intelligent og fokusert. I tillegg blir han ekstremt opptatt av insekter. Når du har asperger syndrom er det vanlig at man blir veldig oppslukt av et spesielt interesseområde, og de blir rene rakettforskeren innenfor det gitte området. Dette er en av fordelene til Max. Han tar ting fort, han er flink og målrettet. Utfordringene kommer derimot når ting ikke helt går etter planen. Alt må gå på skinner og det er lite rom for forandring når en plan eller avtale har blitt satt. I tillegg sliter han sosialt og mangler evnen til å se ting fra flere sider. Han mangler i stor grad empati.
Senere i serien dukker Hank Rizzoli opp. En sosial keitete mann som er oppslukt i fotografering, og som virker å være på bølgelengde med Max. Rizzoli er en voksen mann, men likevel knyttes det et unikt bånd mellom Max og Hank, som også blir involvert med tanten til Max.
Vi blir tatt med inn i en hjertevarm familie med ulike utfordringer og livserfaringer. Den er rørende, spennende, lærerik og den setter ting i perspektiv. En feelgood serie om livet og alt det har å by på, både på godt og vondt.
Rollen til Max, som er spilt av Max Burkholder, og hans portrettering av denne sykdommen var faktisk så god at det vakte stor oppmerksomhet i pressen. I følge Wikipedia så ble det koblet inn en adferdspsykolog som gikk gjennom den biten i manus som omhandlet rollefiguren Max Bravermann, og konsulterte med både Burkholder og hans mor slik at karakteren og tolkingen skulle bli så nøyaktig som mulig.
Dette føler jeg virkelig gjenspeiles i serien, og hans spiller svært overbevisende utfra hva jeg har lest om asperger syndrom i ettertid. Jeg lærte mye om denne sykdommen gjennom å se på serien, og det fikk meg også til å tenke:
Når man ser noen som oppfører seg litt rart, litt utenfor den sosiale normen så er det lett å le av det. Det er lett å tenke: Jøss, for en tulling. Det man glemmer er menneske bak disse handlingene. Det er ikke sikkert, og mest sannsynlig ikke, bare en idiot, men en person som har en eller annen form for utfordringer.
En sosial keitete person, eller en person som kanskje oppfører seg frekt eller merkelig trenger ikke nødvendigvis å være en person med dårlige manerer, det kan være det er en person med for eksempel asperger syndrom og som dermed ikke har samme forutsetting til å lese de sosiale kodene slik meg og deg gjør. Tenk på det neste gang du støter på noen som avviker litt fra det som anses å være normalt.
Her kan du lese mer om aspergers syndrom