SKAM har tatt Norge med storm. En så kraftig storm at den i tillegg har blåst utover internasjonale farvann. SKAM er en viktig og aktuell serie som ikke har kommet et sekund for tidlig i alle fall. Hvor var SKAM da jeg vokste opp sier jeg bare.

Etter Fredagens episode sitter jeg igjen med en klump i brystet. I utgangspunktet tenkte jeg å skrive litt om sesongens fokus på guttaboys og den homofile vinklingen serien har tatt. Det er absolutt et viktig tema som har blitt tatt opp på en helt fenomenal måte i serien.

Dog skjedde det en noe «uventet» vending i serien da Even så alt for tydelig plutselig oppførte seg noe eksentrisk. Dermed velger jeg å rette fokuset mot det i stedet.

«Even er manisk» 

Jeg oppfattet tidlig at det var noe som ikke helt stemte. Jeg kunne kjenne meg igjen. Jeg tenkte ikke over det før de satt omslynget i hvert sitt laken på gulvet og spiste i suiten de spontant hadde booket. Her bablet Even usammenhengende i vei om et fremtidig giftemål mellom de to. Et giftemål hvor de skulle troppe opp som guder og keisere og hvor innledningen til dette giftemålet, selve forlovelsen, var et eventyr i seg selv.

Avslutningsvis får vi se en fortvilet Isak og Even sin ekskjæreste som frustrert beretter for Isak hva som er i veien med Even:

«Han er manisk, det er det som skjer nå. Han er dårlig. Tror du at han er forelsket i deg? Han er jo ikke det. Det er bare en syk ide han har akkurat nå. I fjor så pugget han koranen på arabisk utenat, for da syns han det var en god ide. Han skal heller ikke røyke, for det tåler han ikke som du kanskje skjønner. Så kan du please bare holde deg unna.» Sier hun og går. (Sitat fra SKAM episode 8 sessong 3, sendt på skam.p3.no)

I korte trekk så er dette en fin beskrivelse av hva som kan skje når en person er manisk. I tillegg kommer det frem at rusmidler ikke er bra for en med bipolar lidelse. Ofte kan det være med på å trigge en sykdomsepisode, (Mani eller depresjon). Så en med bipolar lidelse må derfor være veldig forsiktig når det kommer til rusmidler. Paradoksalt så har mange med bipolar lidelse også et rusproblem.

Hva er bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en kompleks og alvorlig sykdom som også har store variasjoner fra person til person. Det vi fikk se i fredagens SKAM episode var altså en manisk Even som for lengst hadde mistet all kritisk og logisk sans. En oversosial, noe pompøs og overlegen gutt som for utenforstående nok virket stein gal. Helt ærlig så hadde jo jeg også løftet litt på øyenbrynene hvis det plutselig hadde spasert en naken mann forbi meg på gata, eller i en hotellobby. Det er jo ikke akkurat en normal oppførsel – selv om det å være normal er et definisjonsspørsmål med mange ulike svar.

Derfor er det så viktig at SKAM faktisk setter dette på dagsorden. Alt som blir tatt opp i denne serien er aktuelle, og viktige temaer som for lengst burde vært belyst og snakket om.

For to år siden fikk jeg selv diagnosen Bipolar lidelse. Tidligere kalt Manisk depressiv lidelse. I dag er lidelsen delt opp i flere spekter med ulik alvorlighetsgrad. Bipolar lidelse type 1 er den mest alvorligste graden og ender ofte opp med innleggelse når man blir manisk, slik vi i fredagens SKAM episode fikk se at Even var.

I en manisk tilstand blir ofte pasienten så oppstemt og så ukritisk til sine handlinger at det ubehandlet kan ende opp med psykose. Pasienten selv forstår ikke at han er manisk før han begynner å lande igjen, og da kan ofte selvbebreidelse og skam dukke opp og som igjen åpner opp døren for en depresjon.

Og i det øyeblikket Even, eller hvem som helst andre, løper rundt naken i gatene så er det jo selvsagt også galskap. Men ikke en farlig galskap.

Hypomani

Selv har jeg fått diagnosen bipolar type to. Dette er altså den milde versjonen hvor manien blir byttet ut med hypomani. Mitt stemningsleie blir med andre ord ikke så hevet at det fører til at jeg setter meg selv eller andre i fare, men at jeg likevel blir mer ukritisk og tenker mindre på konsekvenser.

For meg er hypomanien på mange måter en positiv opplevelse da den er en god motpol til de dype depresjonene som er mitt største problem. Jeg føler meg litt ruset, uten å være ruset og jeg blir dermed mer utadvendt og ikke minst så føler jeg på denne gleden som blir ganske etterlengtet etter x antall dager i senga hvor jeg leter febrilsk etter meningen med livet. Dog er den en djevel i forkledning som likevel får meg til å gjøre uskyldige dumheter som ikke alltid er så beleilig. I tillegg til en forferdelig indre uro og rastløshet.

Vi setter hverandre i båser med galskap

Det er så lett å sette hverandre i bås og avfeie enhver oppførsel som avviker fra samfunnets sosiale normer, som galskap. Og i det øyeblikket Even, eller hvem som helst andre løper rundt naken i gatene, så er det jo selvsagt også galskap, på en måte. Men ikke en farlig galskap. Ikke en galskap som er kalkulert og planlagt, og ikke en galskap i form av ond galskap. Det er kun en galskap som er et resultat av endringer i hjernen. Endringer som man selv ikke har kontroll over der og da.

Det er selvsagt ikke dermed sagt at man skal fraskrive seg alt ansvar for sine handlinger, for uansett hvor syk du er eller hva som ligger bak en handling, så er det til syvende og sist en handling som er utført av en selv. Og en handling får alltid en konsekvens på både godt og vondt. Likevel så må utenforstående kunne se på handlingen som noe annet enn ren galskap i tilfeller hvor en sykdom er årsaken til denne handlingen. Det må kunne gå an å se personen bak handlingen, bak sykdommen og likevel respektere personen, selv om man nødvendigvis ikke respekterer handlingen.

Fordommer

Denne episoden rørte ekstra ved meg, fordi den ligger så nært til min virkelighet. Riktignok er den ikke så ekstrem som vi får se her, likevel så kan jeg relatere meg til den Jeg kan relatere meg til eventuelle fordommer som dukker opp når det blir snakk om oppførselen til Even. For folk reagerer naturligvis på en slik oppførsel, og de har en tendens til automatisk å sette merkelappen «gal» på personer som ikke alltid oppfører seg innenfor de rammer samfunnet har tolket som normalt. Det er nettopp det som gjør det så vanskelig å snakke om disse tingene. Hører man manisk depressiv så kobles det ofte automatisk opp mot galskap. For det er jo liksom det disse maniske personene er, gale. Det er i alle fall det inntrykket jeg har sittet igjen med.

Hver gang jeg har hørt folk snakke om denne lidelsen. Hver gang jeg ser på film eller i serier at noen har en bipolar lidelse, så forbindes det med galskap. Denne oppfatningen som mange har, og som jeg også i mange år har hatt før jeg selv fikk denne diagnosen, bunner ut i uvitenhet.

Ja, enkelte kan bikke så totalt i en manisk periode at det kan kategoriseres som galskap. Men personen i seg selv er jo ikke gal, sykdommen gjør derimot at personen kan få perioder hvor han eller hun går ut av seg selv og oppfører seg «gal».

Det finnes mange «Evener» der ute

Even kan ikke klandres for sine handlinger i dette tilfelle. Her har vi en person som er alvorlig syk og som trenger hjelp. Med riktig behandling og i mange tilfeller, medisinering, så kan man leve stabilt og normalt med en bipolar lidelse.

Så selv om du syns Even er ufordragelig, rar eller gal, tenk på dette neste gang: Han er alvorlig syk og trenger alt annet enn å bli avfeid som gal. Det finnes mange «Evener» der ute som mange nok avfeier som gale. Man føler seg gal nok som det er selv. Da trenger man ikke «bekreftelse» fra utenforstående om at det stemmer.

Det er vanskelig å forstå for de som ikke vet, for de som ikke har kjent på det selv og for de som har null kunnskap om denne lidelsen. Så tusen takk til SKAM! Tusen takk for at dere setter dette på dagsorden. I tillegg blir det gjort på en fabelaktig og virkelighetsnær måte.

Til deg som er pårørende

Er du pårørende til en person med bipolar lidelse vil jeg anbefale deg å sette deg inn i lidelsen. Snakk med vedkommende om det i friske perioder og finn sammen ut hvordan dere best kan håndtere en sykdomsperiode når den skulle dukke opp.

Til slutt må jeg selvsagt gi en stor applaus til alle dere pårørende som faktisk tørr, orker og klarer å stå i det. Det er selvsagt ikke lett. I tillegg er det en stor påkjenning å skulle forholde seg til en person som er høyt og lavt på denne måten. Kunnskap og hjelp fra fagkyndige er gull verdt og noe som er viktig for at dere skal klare å holde ut.

Viktigst av alt: Dere må ikke glemme dere selv. Først og fremst så må dere tenke på egen helse og velvære. Likevel så kan man gjøre det, samtidig som man har respekt og forståelse for den som har en bipolar lidelse.

Les også: Hva er bipolar lidelse