For noen uker siden døde vår kjente og kjære komiker og skuespiller, Robin Williams. Nyheten om hans død har skapt et enormt engasjement, og i sosiale medier ser vi en rekke reaksjoner hvor de aller fleste viser respekt og hedrer denne fantastiske mannen. Likevel så er det alltid noen troll som skal si sin brutale mening, koste hva det koste vil, og helt uten filter eller tanker om respekt. Som dere vet så var det altså ikke en naturlig død som rammet Williams, han valgte å forlate livet selv.

Reaksjonene til hans død i sosiale medier er ganske skremmende. Bedrevitere som uforstående sitter og lirer fra seg spekulasjoner om hvordan en mann som utad har det så bra kan ta sitt eget liv. Enda verre er dem som skriker egoisme og forteller hvor fæle han, og andre som velger å ta sitt liv, er. Toppen av egoisme, skal vi tro disse bedreviterne. Det lukter uvitenhet lang vei, og denne uvitenheten er så ødeleggende for de som sitter i en situasjon hvor de faktisk ikke lenger ønsker å leve.

Les også: -Det handler ikke om å dø egentlig, bare om å slutte å leve.

Selvmord er først og fremst ikke et egoistisk valg, men en desperat handling fra et desperat menneske som ikke tenker rasjonelt. For øvrig så velger jeg å fokusere på dette med hvorfor en slik vellykket mann, kan ta sitt eget liv. For er ikke livet hans perfekt? Han var berømt med tusenvis av fans som forgudet han. Han var rik, og hadde ikke en eneste økonomisk bekymring, han hadde en jobb som han, mest sannsynlig, elsket og i tillegg hadde han en fantastisk familie. Så hva får en slik vellykket mann til å ta sitt eget liv?

Ingen tenker på depresjonene han slet med, angsten og rusmisbruket. Han livnæret seg på å gjøre andre glade, mens han selv kjempet en indre kamp med djevler og demoner. Vi som bare har opplevd en brøkdel av disse demonene vet likevel godt at det å klistre på seg et falskt smil, og forsøke å gjøre andre glade blir tungt i lengden. Forskjellen på oss og Williams er at dette ikke er yrket vårt, og dermed har vi heller ikke opplevd det presset han mest sannsynlig har opplevd.

Tidligere denne uken sto Lene Marlin frem og fortalte om sine demoner. Hvorav skrev hun noe som jeg selv har forsøkt å formidle til nære, kjære og utenforstående:

«Den endeløse tomheten var helt forferdelig. Tilsynelatende var jo alt bra. Utad virket alt perfekt. Og det gjorde det enda verre. Ingenting er som å ha det vondt, og så sier noen til deg at du har jo ingen grunn til å ha det vondt. Det er alltid noen som har det verre.

Og ja, det er nok riktig. Men det betyr ikke at din eller min smerte er mindre vond.» – Aftenposten

Les også: -Vil ikke dø, men  vil ikke leve heller.

Det Lene Marlin og Robin Williams har til felles er at begge er kjendiser, og lever et liv som så mange andre bare drømmer om å ha. Det vi glemmer når det gjelder disse to, og så mange andre i rampelyset: Vi får som regel bare se solsiden av dette livet, vi får ikke se baksiden av medaljen, alle de personlige demonene de fighter med, og som mest sannsynlig har vært der lenge før de slo gjennom som artister og skuespillere. De er bare vanlige mennesker, mennesker med følelser som alle andre.

Vi må heller ikke glemme at dette ikke bare gjelder de som er i rampelyset. Hver og en av oss som strever, står overfor denne problemstillingen: «Hvorfor sliter du, du som har et så flott liv?» Uansett hvem vi er, så får vi som regel ikke se mer enn overflaten til en person, man ser ikke fortiden, eller hvordan det er bak husets fire vegger, hvordan det er bak overflaten. Så før du går ut og sier at noen ikke burde klage over hvor ille de har det, tenk deg om og spør deg selv: «Vet jeg egentlig hvordan livet til denne personen er? Er det virkelig så bra som det virker utad?» Svaret du skal gi deg selv er: «Det kan jeg egentlig ikke vite!»

Ikke døm før du vet, og når du vet, ikke døm da heller, men still opp for personen som av en eller annen grunn ikke har det så perfekt som du først trodde.

Robin Williams var en vellykket, dyktig og jordnær mann. Likevel så valgte han å forlate denne verdenen. Hva beviser det? Jo det beviser at fame and fortune ikke er synonymt med lykke. Det viser at psykiske problemer kan ramme selv den som utad virker som verdens lykkeligste. Robin Williams var en slik person som klistret på seg et smil og forsøkte med alt han hadde å gjøre andre lykkelige, mens han selv sakte men sikkert ble brutt ned av sine indre demoner som ingen kunne se.