Vekt og mat er i fokus som aldri før, og det er viktig å ha et sundt og variert kosthold, og ei vekt som er helsemessig forsvarlig.

Likevel så kan dette fokuset blir i overkant stort for mange, noe som ender opp med kraftige spiseforstyrrelser for enkelte. Spiseforstyrrelse er en sykdom som både går utover det fysiske og psykiske hos en person.

Vi hører om spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi. Dette er en alvorlige og i mange tilfeller dødelige sykdommer. Det vi derimot ikke får høre så mye om er en tredje spiseforstyrrelse, nemmelig overspisingslidelse.

Ukontrollert matinntak

Overspisingslidelse er like utbredt som bulimi, men mye mindre kjent.  Overspisingslidelse, på engelsk Binge Eating Disorder (BED), handler om ukontrollert matinntak. Psykiater Finn Skårderud sier i et intevju delt på sinnetshelse.no at en av årsakene til denne spiseforstyrrelsen er det vanvittige slankemaset i samfunnet vårt.

«Det som er typisk for overspiserne er at de spiser mye og ukontrollert og av og til også fort og hektisk. Opplevelsen av og selv ikke ha kontroll, er her det sentrale.» (*)

Den som overspiser beholder maten i kroppen. Noen overspiser mye i løpet av kort tid, som regel fet eller kaloririk mat. Andre kan småspise litt hele tiden, slik at det i sum blir mer enn det kroppen trenger.

Mange overspisere går på evig slankekur, en del har strenge fasteperioder mellom overspisingsperiodene, for å holde vekten nede. Noen kan holde en jevn vekt, mens andre går opp og ned i vekt, opptil 30 – 40 kg over kanskje bare noen måneder.

Men mens den som lider av bulimi ofte er normalvektig nettopp fordi vedkommende kaster opp maten, vil overspiseren nesten alltid være overvektig.

Noen kan også ha normalvekt, men da er vi i et uklart grenseland mellom overspisingslidelse og bulimi. For noen kan overspisingslidelse være deres måte å debutere på som spiseforstyrret. For andre er dette et senere stadium på vei fra anoreksi eller bulimi. Det er helt typisk at en som overspiser gir etter for sine behov og spiser uten kontroll. Følelser erstattes av mat, og dermed blir ikke behovene dekket.

Symptomer og tegn:

• Manglende kontroll over spiseatferden
• Tilbakevendende – minst to ganger i uken – episoder med tvangsmessig overspising som
  ikke etterfølges av  brekninger
• Følelsen av skam og skyld
• Spiser raskere enn normalt
• Spiser slik at man er ubehagelig mett
• Spiser store mengder uten å være fysisk sulten
• Spiser store mengder mat i løpet av dagen uten planlagte måltider
• Spiser alene fordi man føler seg brydd over hvor mye man spiser, eller føler skyld eller
  vemmelse eller blir  deprimert etter overspising. (**)

Forskjellen på bulimi og overspising

Bulimi er en form for overspising med påfølgende oppkast. Overspisingslidelse (BED), derimot, er en spiseforstyrrelse uten en slik påfølgende «renselse». Men mens den som lider av bulimi ofte er normalvektig nettopp fordi vedkommende kaster opp maten, vil overspiseren nesten alltid være overvektig.

Overvekt er derfor den vanligste konsekvensen av overspising og det første man gjerne legger merke til. For mange blir overvekten et problem i seg selv. Følelsen av ikke å ha selvkontroll, blir jo ofte i vår verden oppfattet som et uttrykk for svakhet. Og mange skammer seg over sitt utseende. Overvekten kan derfor føre til isolasjon. I ensomhet og isolasjon kan man så trøste seg med enda mer mat. Slik kommer man inn i onde sirkler.

Når man først har viklet seg inn i en slik ond sirkel, så er det uhyre vanskelig å komme seg ut av den igjen. Det destruktive åler seg sakte men sikkert gjennom hver eneste krink og krok i kroppen, helt til de når hode, og hode lytter apatisk etter de paradoksale og irrasjonelle tankene.

Kompenserer for det vonde

Når noe butter i mot, når alt ser som mørkest ut, når hjernen i aller høyeste grad burde fungere, så svikter den. Den svikter totalt. Kropp, hode og hjerte blir plutselig et – en kompakt masse som bare handler uten å tenke. Eller jo den tenker, bare ikke logisk. All fornuft forsvinner.

Når ting er tungt så er det som om hode ønsker å finne noe som kan kompensere for det vonde. Det skriker etter noe som kan stoppe de vonde følelsene og tankene. Jo mer ulogisk hjernen blir, jo vanskeligere er det å stå i mot, til slutt føles det som om hjernen befaler deg til å gjøre noe dumt, noe irrasjonelt som du med sikkerhet kommer til å angre på. Du havner i en tilstand hvor det føles ut som om tid og rom ikke eksisterer. Du forsvinner helt og det føles ut som en høyere makt har tatt over kroppen din.

Når hjernen har funnet sitt middel, sin ”medisin” så faller du tilbake, du våkner fra dvalen og innser hvor dum du har vært, hvor svak du har vært som ikke klarte å stå i mot, som ikke kjempet hardere for å beholde makten.

«Hvordan kunne du la hjernen ta så totalt kontroll over deg?»
«Hvordan kunne du klare å bli så inni granskauen lurt av deg selv?»

En form for selvskading

Overspising er en form for selvskading. Spiseforstyrrelser i seg selv, er en form for selvskading. For det er nettopp det du gjør: Skader deg selv. Du har en form for en absurd kontroll som er tilfredsstillende, samtidig som du gjør deg selv vondt. Du erstatter andre vonde tanker og følelser med noen annet vondt. Noen ganger gjør du det kanskje også fordi du føler at du ikke fortjener bedre. Du fortjener å bli straffet. Så ved å ikke spise, spise for så å kaste opp, eller bare spise til du sprekker, ja så får du denne straffen som du fortjener. Slik var det i alle fall for meg.

Maten har ikke lenger kontroll over meg. Ikke på den måten som tidligere. Men jeg merker enda at det ligger latent. At når det vonde tar over, så dukker også manipulatoren opp og i et millisekund så tror jeg at jeg kan finne trøst i maten som deretter fører til at jeg inhalerer den som om jeg aldri mer skulle kjenne smaken av mat igjen.

Hjernen får meg til å tro at alt vil bli så mye bedre når jeg bare får i meg den maten, men der tar jeg feil. Der tar hjernen min feil. De vonde tankene jeg har, går ikke over. Tvert i mot så forsterkes de og går over til andre vonde tanker. Følelsen av skam, følelsen av å misslykkes, følelsen av å gå ti skritt tilbake. Når jeg kommer tilbake til meg selv, til mine rasjonelle tanker så undrer jeg over om kompensasjonen var verdt det, om det hjalp. Det eneste jeg klarer å konkludere med er NEI.

Overspisingslidelse er minst like alvorlig som de andre spiseforstyrrelsene. Det er en stigmatisert sykdom som ofte forveksles med slappe og feite sofaslitere. Så tenk på det neste gang du ser en overvektig person. Sansynligheten for at denne personen sitter hjemme helt frisk og dytter i seg mat bare fordi han eller hun syns det er gøy, er svært liten. Fåtallet av tykke mennesker er tykke fordi de ikke forstår det enkle mattestykket som stadig blir presentert. Mindre kalorier inn, enn hva som går ut. Det er jo ganske opplagt. Problemet oppstår når følelsene styrer fornuften og maten tar kontroll over livet ditt, både den ene eller den andre veien….

Referanser

* sinnetsHelse.no – Overspising, ten tredje spiseforstyrrelsen

** Nettros.no – Overspisingslidelse