De siste dagene har Kristiansand by vært preget av mye dramatikk. Den seneste hendelsen som har rystet sørlandsperla er dobbeltdrapet på 15 år gamle Jakob Abdullahi Hassan og 48 år gamle Tone Ilebekk.

En tragedie som har rammet tre uavhengige familier. To familier som har mistet et barn, en mor, og en ektefelle. Så har vi en tredje familie som man ikke må glemme, en familie som også har mistet et barn, om ikke rent fysisk, så er livet sammen med sønnen deres blitt snudd helt på hode og vil trolig aldri bli det samme igjen.

Man kan bare spekulere i hva som har skjedd
Det eneste vi vet er at det er en femten år gammel gutt som er siktet for ugjerningen. Altså et barn! Den siktede femtenåringen skal ha hatt en relasjon til den avdøde Hassan, hvilken relasjon de to har hatt vet vi ikke. Tone Ilebekk er trolig et offer for å være på feil sted til feil tid, og ble trolig vitne til noe hun ikke skulle være vitne til, og måtte dermed bøte med livet. Mest sannsynlig døde hun i et forsøk på å hjelpe den avdøde 15 åringen. (I skrivende stund ser jeg at det har blitt bekreftet at Ilebekk har grepet inn i det som skal har vært et basketak mellom de to femten åringene)

Som sagt kan det bare spekuleres og man skal selvsagt være forsiktig med å spekulere i slike saker da det er både sårt og vanskelig for de involverte parter. Ikke minst så er det umulig for oss utenforstående å skulle si noe om hva som har skjedd når man ikke har vært på åstedet og vitnet hendelsen med egne øyne.

Bare den 15 år gamle gutten som er siktet vet hundre prosent hva som hendte denne skjebnesvangre dagen, bare den 15 år gamle gutten vet hvorfor han gjorde som han gjorde, og endte opp som en drapsmann, ingen andre enn han kan si noe om hva og hvorfor dette skjedde. Dog er det lett å begynne å lure og å komme med antakelser. For det er ikke normalt at femten år gamle gutter går og dreper folk helt uten videre. Ingen friske, oppegående mennesker gjør dette, og spesielt ikke barn.

Jeg skal være forsiktig med å spekulere, likevel ønsker jeg å komme med noen tanker rundt denne tragiske hendelsen:
Dette er en så alvorlig og grusom hendelse, som er viktig at blir belyst og snakket om, uavhengig av hvor vondt og sårt det må være. Eksperter har allerede vært ute og rådet foreldre til å snakke om saken med barna sine. Svar på spørsmål barna må ha, og ikke steng døren for denne samtalen. Det er umulig å komme med et riktig svar, for som sagt, så vet man ikke hva dette svaret er. Vi har ingen fasit, bare teorier om hva som kan ha skjedd og hvorfor.

-Uavhengig av hva som er forhistorien til dette fatale drapet, så er det viktig å få belyst dette syns jeg. Det er viktig at vi som samfunn tar grep.

En teori er at den 15 år gamle drapsmannen har blitt mobbet av den avdøde Jakob Abdullahi Hassan, om så er tilfelle så har det offentlige samt foreldre et stort ansvar for det som har skjedd. Ikke minst må det gås gjennom rutiner ved skolene rundt om i landet når det kommer til mobbing. Dette vil ikke være det første tilfelle hvor mobbing ender opp i dødsfall. I USA for eksempel, så har vi flere eksempler hvor offeret har fått nok og enten tatt sitt eget liv eller gått så drastisk til verks at han eller hun har endt opp som drapsmenn for å få stoppet mobbingen.

Her i Norge har vi også hatt alvorlige mobbesaker som har endt opp med selvmord. Det er bare et spørsmål om tid før det også skjer drap på grunn av langvarig og alvorlig mobbing. Om det er mobbing som ligger til grunn for denne tragedien vet vi selvsagt ikke, uansett så har vi som samfunn et ansvar og en jobb foran oss for å forebygge at slikt ikke skjer, eller eventuelt skal skje igjen. For at vi skal kunne forhindre dette så må vi steppe opp, vi må se og enda viktigere, vi må tørre å si i fra, samt ta tak i mobbingen.

En annen teori er at den siktede ikke har hatt det noe greit hjemme. Ingen vet hva som foregår bak husets fire vegger til de vi omringer oss med.Utad kan alt virker flott og fint, men så fort dørene lukkes så bryter helvete løs. Som regel så er det noen som fatter mistanke eller oppfatter at noe ikke er helt som det skal. Som deltakere i dette samfunnet har vi et felles ansvar for å si i fra, eller gripe inn hvis man ser eller mistenker at noen blir utsatt for mishandling. Skoler og barnehager har et særskilt ansvar da de som jobber i disse etatene er voksenpersoner som er tett på barna hver dag, og som må være trent i, samt ha nok kunnskap til å kunne avsløre om det foreligger skjellig grunn til mistanke om uverdige forhold i hjemmet til barna.

Les også: Historien om Christoffer Kihle Gjerstad

Det er selvsagt ikke alltid lett å avdekke slike tilfeller, ergo så er det så uhyre viktig at ansatte i jobb med barn og unge blir drillet og trent opp til å kunne se om et barn blir neglisjert eller mishandlet psykisk eller fysisk. Vi har dessverre flere tilfeller av barnemishandling og drap på barn forvoldt av foreldre som ikke har blitt tatt tak i, hvor noen absolutt burde ha sett og ikke minst grepet inn for å stoppe denne mishandlingen. ET eksempel på dette er saken om Christoffer Kihle Gjerstad.

Psykisk syk?
En sluttning som er lett å komme til, er at den siktede lider av alvorlig psykisk sykdom. Det har kommet frem at den siktede var innesluttet. Det trenger ikke å være et faresignal i seg selv. Vi er alle forskjellige, og noen er mer innadvendte enn andre uten at de ender opp som drapsmenn av den grunn. Likevel så er dette en faktor å ta hensyn til. Hvorfor var denne gutten innesluttet? Har det skjedd noe i senere tid som kan har vært grunnet til at han plutselig ble innesluttet? Er det familiære anliggende som har ført til at gutten er, eller har blitt innesluttet. Er det mobbing, eller andre problemer som kan har ført til at han har trukket seg mer tilbake og inn i seg selv? Eller kanskje det er andre ting som har ført til at denne gutten ikke har det greit.

Jeg må understreke at jeg ikke skal sitte her å si at familien til den siktede er barnemisshandlere, eller at den avdøde er en mobber, dette er selvsagt noe jeg ikke har mulighet til å vite da jeg ikke har kjennskap til noen av dem. Poenget er heller at dette er en av flere ting som kan være årsak til at et barn går så drastisk til verk og dreper et annet menneske. Og om så er tilfelle så vil jeg understreke viktigheten av å ruste opp blant annet skoler og barnehager slik at de blir enda mer kompetente til å fange opp signaler som indikerer at noe ikke er som det skal, slik at et så tragisk utfall som vi nå er vitne til kan bli avverget i fremtiden.

Jeg kan heller ikke sitte her og tillegge den drapssiktede psykiatriske diagniser. Likevel så tenker jeg at den psykiske helsen til den siktede spiller en stor rolle her. Enten det er mobbing, mishandling, eller bare en eller flere psykiske problemer som ligger til grunn for denne handlingen. Så uavhengig av hva som er forhistorien til dette fatale drapet, så er det viktig å få belyst dette. Det er viktig at vi som samfunn tar grep.

Både skoler og andre offentlige etater kan bli bedre når det kommer til psykisk helse. Psykiatrien i Norge trenger en real opprustning og det må bli lettere for folk å få hjelp. Vi som privatpersoner kan også gjøre en forskjell. Vi kan for det første slutte å være så fordomsfulle overfor mennesker som sliter psykisk. I tillegg trenger vi kunnskap og forståelse. Dette er noe vi kan ta ansvar for å få selv, samtidig som det offentlige også må satse mer på å få ut informasjon og kunnskap gjennom skole og andre kanaler.

Serier som SKAM på p3 er et flott eksempel på hvordan man kan få ut mer kunnskap og forståelse for psykiske problemer. Ikke minst så er det med på å normalisere og skaper debatt rundt emnet. Vi lever også i en digital verden hvor vi er få tastetrykk unna all informasjonen man måtte ønske. Det er flere flotte og viktige organisasjoner som driver med opplysningsarbeid, og hjelpearbeid rettet mot psykisk helse. Sider som for eksempel ung.no, mental helse ungdom, webpsykologen og rådet for psykiskhelse. Dette er bare en liten håndfull av sider og organisasjoner man kan oppsøke for å tilegne seg kunnskap, forståelse eller hjelp når det gjelder psykisk helse.

-Kunnskap er makt!

Til syvende og sist så kan man spekulere til man blir gul og grønn. Noe fornuftig og akseptabelt svar på hvorfor en femten år gammel gutt dreper to, tilsynelatende, uskyldige mennesker vil man nok aldri finne. Det eneste jeg vil påstå med sikkerhet er at normale, trygge og friske barn dreper ikke andre barn eller voksne. Noe som derfor gjør det så viktig at man ser menneskene rundt oss, strekker ut en hånd og griper inn hvis noe ikke er helt som det skal, og viktigst av alt: Ikke generaliser og avfeier psykisk syke som avvikere i samfunnet.