På skolen har jeg et fag som heter sosialkunnskap. Det er et fag som interesserer meg mye og jeg kan en del om dette allerede takket være bloggen og mine kunnskaper fra før av.

For noen uker siden snakket vi om kriser og tenkte derfor at jeg kunne skrive litt om det.

Det finnes ulike kriser:

Livskriser – Livskriser er påkjenninger som inngår i menneskets naturlige livssyklus. Ved at mennesker håndterer forskjellige erfaringer som livet byr på, ulikt, utvikler de forskjellig typer personlighet.

Traumatiske kriser – Psykisk traume er et resultat av en ytre hendelse eller belastning som virker overveldende på individet, og som ikke slipper taket.

Sammensatte kriser – Vi har også noe som heter sammensatte kriser, altså det handler om situasjoner der livskriser og traumatiske kriser faller sammen.

Kriseutløsende faktorer:

– Katastrofer (Eks: et familiemedlem som har valgt å ta livet sitt).

– Dramatiske ulykker (Eks: et nært familiemedlem dør).

– Krenkelser (Eks: Voldtekt).

– Tap av verdier (Eks: miste jobben sin).

De fire fasene

Det finnes ulike typer faser man går igjennom når man har blitt utsatt for en krise. Uansett hvilken krise du går igjennom nå, kommer du til å gå gjennom fire faser. Jeg tar utgangspunkt i kjærlighetssorg fordi det er veldig lett å konkretisere og forklare rundt.

SJOKKFASEN

Den første tiden etter at en krise har inntruffet, kaller vi sjokkfasen eller protestfasen. Denne perioden, som kan vare fra noen få timer til mange dager, kan være preget av at man nekter å innse at krisen har funnet sted.

Mange vil slite med konsentrasjonsproblemer og ofte hukommelsestap. Mens noen blir paralysert og nærmest utilgjengelige, vil andre reagere med sinne, raseri og aggressive handlinger som slag og spark. Enkelte vil hyle, skrike eller bare gråte stille.

Når kjæresten din har slått opp med deg har du bare lyst til å ligge inne og ikke gjøre noe som helst. Kanskje du tvinger deg selv til å sove fordi da vet du har du ikke kjenner smerten på en liten stund.

REAKSJONSFASEN

Denne fasen varer vanligvis i noen uker. Her er man svært fokusert på det som har skjedd. Mange søker forklaringer, og noen sliter med skyldfølelse.

Nå begynner man å lure på hvorfor kjæresten slo opp. »Var det noe galt med meg eller er det noe jeg kunne ha gjort noe annerledes?»

BEARBEIDINGSFASEN

I bearbeidingsfasen begynner kroppen å komme i gjeng igjen. Den som har vært utsatt for krisen innser hva som har skjedd, og begynner så smått å se fremover.

At en opplevelse bearbeides betyr at man tenker på det som har skjedd, men med en viss avstand. Man klarer også å snakke om hendelsene uten at følelsene tar helt overhånd. Ofte vil det bli lettere å snakke om det etter som tiden går. Denne fasen kan vare fra mange måneder til flere år.

Nå begynner du sakte, men sikkert å komme deg på beina igjen. Det er fortsatt tungt å snakke om bruddet, men du klarer å holde tårene tilbake.

NYORIENTERINGSFASEN

Denne fasen varer resten av livet og handler om faktisk å måtte leve med den krisen man har vært gjennom. Når fasen klasses nyorienteringsfasen er det fordi mennesket er kommet til et punkt der det er på tide å »stake ut kursen på ny», altså komme videre i livet. Heldigvis vil man ofte kunne komme styrket ut av krisen.

Hendelsen blir sittende i hukommelsen og kan dukke opp i perioder – spesielt hvis man opplever lignende hendelser. Mange beskriver det de har opplevd som et sår som har grodd, og som har dannet et arr. Av og til sprekker såret opp. Likevel, dersom man har fått bearbeidet krisen på en tilfredsstillende måte vil man være i stand til å takle de tunge periodene.

Det blir bedre

Uansett hvilken krise du går igjennom vil det en dag bli bedre. Det er selvfølgelig avhengig av deg hvor lenge du befinner deg i de ulike fasene, men hverdagen vil ikke være like dyster som den er for deg akkurat nå.

Hvis du en dag kommer til å oppleve kjærlighetssorg eller at du sørger over et familiemedlem, kan du godt finne tilbake til dette innlegget og se at du kommer til å gå gjennom ulike faser for å bearbeide akkurat din krise.

Kilder: Lærebok: Sosialkunnskap – Anne Grønlie, Stein Lyder Flood.